Å salve en konge

Tekstbetraktning for Palmesøndag, 24. mars, 2024
Prekentekst: Matteus 26,6–13
Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords.
Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. «Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.»
Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.»

Slik lyder Herrens ord!
Det er palmesøndag.
Men i stedet for eselfole, palmegreiner og kapper på veien hører vi i dagens prekentekst om et selskap der Jesus er gjest, og en kvinne kommer inn og gjør noe uventet og oppsiktsvekkende.
Det må ha vært om kvelden palmesøndag at dette skjedde, etter inntoget i Jerusalem.
Tre av evangelistene forteller, med små variasjoner, om denne hendelsen.
Og alle tre forteller om reaksjonen fra de som var til stede: En forargelse over at det ble sløst med en så verdifull salve.
To av evangelistene nevner at salven hadde en verdi på tre hundre denarer.
Det tilsvarte en hel årslønn.

Det var først og fremst konger, prester og profeter som ble salvet i den gamle pakt.
Også i vår tid brukes salving som en del av hellige handlinger.
I Bibelen er salve et symbol på Guds velsignelse og på Den Hellige Ånd.
Men det var også en del av begravelsesritualet.
Man salvet både kroppen og likklærne.
Det var både en kjærlighetshandling og en praktisk handling.
Jesus så denne handlingen i det perspektivet: Hun har salvet meg til min gravferd, sa han.
Når Johannes forteller om denne hendelsen i det evangeliet som bærer hans navn, skriver han at duften fra salven fylte hele huset.

Slik kan da også en kjærlighetshandling oppleves: Den fyller et helt rom, den fyller et helt hus, den fyller et helt liv.
«Hun har gjort en god gjerning mot meg», sa Jesus om kvinnen, og la til: «Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne».
Han har fått rett i det.
Fortellingen om denne kjærlighetshandlingen fortelles fremdeles, og slik vil det være så lenge evangeliet forkynnes.
Derfor er det dette som kjennetegner Palmesøndagens evangelium i år: Ikke først og fremst rop av hyllest og suset av palmegreiner, men duften av salve og av Herrens velsignelse.

Publisert som «Søndagspreken» på KPK

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

«Jeg tror jeg skjønner korset»

Bilde
Tekstbetraktning for 4. søndag i treenighetstiden, 16. juni, 2024 Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel? For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne hver og en etter det han har gjort» (Matt 16, 24 - 27). Frelsesarmeens emblem er svært rikt på symbolikk med både krone, sverd og kors. Jeg skulle forklare all denne symbolikken for en som ikke var fortrolig med den, og det ble kanskje litt mye informasjon på en gang. – Men jeg tror jeg skjønner korset, sa han. Korset er et sentralt symbol i den kristne tro. Korset er noe alle kristne har felles, selv om det kan være ulikt utformet. Men kan man «skjønne» k
Les mer

«Betesda er åpen»

Bilde
Tekstbetraktning for femte søndag i åpenbaringstiden, 29. januar 2022 «Etter dette kom en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem. Ved Saueporten i Jerusalem ligger en dam som på hebraisk heter Betesda. Den er omgitt av fem bueganger. Der lå det en mengde mennesker som var syke, blinde, lamme og uføre. De ventet på at vannet skulle komme i bevegelse, for en engel fra Herren steg fra tid til annen ned i dammen og rørte opp vannet. Den første som steg ned i dammen etter at vannet var blitt rørt opp, ble frisk, uansett hvilken sykdom han hadde. Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli frisk?» Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg.» Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!» Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk. Men det var sabbat denn
Les mer

Evangeliets kontraster

Bilde
Tekstbetraktning for søndag før pinse, 12. mai, 2024 «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde. For den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt. Men den som følger sannheten, kommer til lyset, så det skal bli klart at hans gjerninger er gjort i Gud» (Joh 3, 16 - 21). Prekenteksten for søndag før pinse er en tekst med mange kontraster. Jesus nærmest ramser dem opp: Fortapelse kontra evig liv. Dom kontra frelse. Lys kontra mørke. Det onde kontra sannheten. Teksten begynner
Les mer