En fars fortvilelse
Prekentekst: Markus 9,17–29
En i mengden svarte: «Mester, jeg er kommet til deg med sønnen min fordi han har en ånd som gjør ham stum. Når den griper fatt i ham, kaster den ham over ende, og han fråder og skjærer tenner og blir helt stiv. Jeg ba disiplene dine drive ånden ut, men de maktet det ikke.» Da sa han til dem: «Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg holde ut med dere? Kom hit med gutten!» De kom med ham, og straks ånden fikk se Jesus, rev og slet den i gutten så han falt over ende og vred seg og frådet. Jesus spurte faren: «Hvor lenge har han hatt det slik?» «Fra han var liten gutt», svarte han. «Mange ganger har ånden kastet ham både i ild og i vann for å ta livet av ham. Men om det er mulig for deg å gjøre noe, så ha medfølelse med oss og hjelp oss!» «Om det er mulig for meg?» svarte Jesus. «Alt er mulig for den som tror.» Straks ropte guttens far: «Jeg tror, hjelp meg i min vantro!» Da Jesus så folk stimle sammen, truet han den urene ånden og sa: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!» Da skrek den høyt, slet voldsomt i gutten og fór ut. Gutten lå livløs, og alle sa at han var død. Men Jesus tok ham i hånden og hjalp ham opp, og han reiste seg.
Da Jesus var kommet i hus og disiplene var alene med ham, spurte de: «Hvorfor var det ikke mulig for oss å drive den ut?» Han svarte: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn og faste».
Slik lyder Herrens ord!
Salmedikteren H.A. Brorson (bildet) ble far til 16 barn.
Hans eldste sønn, Nicolay, ble syk da han var 11 år gammel og måtte holdes isolert resten av livet. Ettertiden omtalte ham både som «sinnssyk» og «åndssvak» – diagnoser ingen vil bruke i dag.
I denne bibelteksten møter vi også en far med en syk sønn. Sykdommen skyldtes «en ånd»; også det en diagnose ingen vil bruke lenger.
De fleste bibelkommentarer jeg har lest regner med at gutten hadde epilepsi.
Faren hadde tatt med seg gutten for å møte Jesus, men da de kom fram, var Jesus og tre av disiplene hans oppe på fjellet der disiplene fikk se Jesu herlighet. De ni gjenværende disiplene hadde forsøkt å hjelpe, men de lyktes ikke.
Møtet mellom Jesus og den syke gutten ble dramatisk: Han fikk et sterkt, nytt anfall. Videre sier teksten at Jesus helbredet gutten.
Temaet «guddommelig helbredelse» er både omfattende og krevende.
Ikke minst er det krevende for troen.
Mange har opplevd å bli friske gjennom forbønn og påkallelse av Jesu navn.
Men det er også mange som ikke vitner om dette.
De ble bedt for, men sykdommen slapp ikke taket.
Noen døde av den sykdommen det var blitt bedt om forbønn for, andre døde med den.
En av lesetekstene denne søndagen handler om Job.
Alt da prøvelsene hans begynte, ble han utfordret på sin tro, men svarte: «Når vi tar imot det gode fra Gud, skulle vi da ikke også ta imot det vonde?» (Job 2,10).
Og selv om det hardnet seg til i Jobs liv, og hans tro ble satt på mange flere og knallharde prøver, konkluderte han slik: «Før hadde jeg bare hørt rykter om deg. Nå har jeg sett deg med egne øyne» (42,5).
Når det gjelder Brorson og hans sønn, er det flere som har tenkt at salmestrofen
«Her gikk de under stor forakt,
men se dem nå i deres prakt»
er inspirert av Nicolay og hans situasjon. Det ble hans minnesmerke.
Publisert som «Søndagspreken» på Kristelig Pressekontor.
Kommentarer
Legg inn en kommentar