Jesus ber for sine
«Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du ga meg fra verden. De var dine, og du ga meg dem, og de har holdt fast på ditt ord. Nå vet de at alt som du har gitt meg, er fra deg. For jeg har gitt dem de ord du ga meg, og de har tatt imot dem. Nå vet de i sannhet at jeg er gått ut fra deg, og de har trodd at du har sendt meg.
Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine. Alt mitt er ditt, og det som er ditt, er mitt, og jeg er blitt herliggjort gjennom dem. Jeg blir ikke lenger i verden, men de er i verden, og jeg går til deg. Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg, så de kan være ett, slik som vi er ett» (Joh 17, 6-11).
Teksten er hentet fra Jesu avskjedstale til sine disipler. Jesus avslutter talen med en bønn for alle sine.
Ordet «verden» møter vi her flere ganger.
Situasjonsbildet er altså at Jesus taler til sine disipler før de sendes ut på egen hånd, ut i denne verden. Til nå hadde Jesus vært med dem, de hadde hørt hans forkynnelse og sett hans tegn og under. Jesus hadde forklart dem at han skulle hjem til sin far.
Aller helst ville vel Jesus tatt med seg disiplene med en gang, men slik skulle det ikke bli.
Jesus hadde bevart sine mens han var i verden. De ble bevart i Jesu navn og de hadde holdt fast på Guds ord.
Nå ber han om den fortsatte bevarelse.
Dagens tekst har utgangspunktet i versene 6-11, men fortsettelsen gir ytterligere undervisning.
«Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde» (v.15).
«Liksom du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden. Jeg innvier meg for dem, så de også skal være innviet ved sannheten» (v.18-19).
Så ber Jesus denne sterke bønnen som går lenger enn til disiplene: «Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg» (v.20).
Dette må gjelde deg og meg!
Hvor godt det er noen sier til oss at jeg ber for deg!
For noen kan det være lettere å si at jeg tenker på deg, men formålet er det samme.
For noen kan det bli sagt for å avslutte en samtale eller en vanskelig situasjon, men for enkelte kan denne meldingen være ramme alvor og jeg føler meg overbevist at vedkommende har meg på sin bønneliste.
Men Jesus har sagt det, jeg tror og vet at han gjør det.
I Hebreerbrevet 7,25 står det «Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem». Bibelen sier at også Ånden gir oss i hjelp i vår svakhet og selv går i forbønn for oss med sukk som ikke kan uttrykkes i ord.
Det er trygt og godt å vite at Jesus er med oss med sin Ånd og kraft!
Denne tekstbetraktningen er skrevet av Øystein Bråstad
Bunnløs kjærlighet så stor
Bunnløs kjærlighet så stor er bevist mot meg.
Jesus selv kom ned til jord, vandret korsets vei.
Tenk om verden kjente til denne salighet!
Fyll, å Herre, i min sjel din kjærlighet.
Omkved:
Fyll med kjærlighet min sjel,
en kjærlighet lik din,
som ene søker andres vel,
Herre, fyll den i sjel og sinn.
Verden er full av nød, i den ondes vold;
sjeler går mot evig død – syndens bitre sold.
Fyll, å Gud, mitt hjerte da med din kjærlighet,
Kjærlighet fra Golgata, kom til meg ned!
Jesus kjær, jeg vier deg her mitt liv, mitt alt.
I din nåde gjør du meg til et jordens salt.
Fyll mitt hjerte med deg selv og din herlighet.
Åpenbar så i min sjel din kjærlighet.
Tekst: William H. Howard (1849 – 1923 - engelsk frelsesoffiser)
Tone fra England
Nr. 20 i Frelsesarmeens sangbok
Kommentarer
Legg inn en kommentar