Et Guds ord på veien

Tekstbetraktning for søndag før pinse, 29. mai 2022 «Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå. Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. Alt det som min Far har, er mitt. Derfor sa jeg at han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere» (Joh 16, 12 – 15). Vi har alle vært i situasjoner hvor vi trengte veiledning. Det var en viktig del av det å være foreldre å gi gode råd. Veiledning til barna når det gjaldt hvordan løse problemer, eller hvordan oppføre seg ovenfor andre. Noen av oss hørte ikke alltid på rådene som ble gitt, men prøvde oss frem og fant egne løsninger, men det gikk ofte ikke så bra. Senere, da det dreide seg om yrkesvalg, føltes det godt å få veiledning av de som hadde kunnskap og erfaring. Et synonymord til veiled

Tekstbetraktning for sjette søndag i påsketiden – 22. mai 2022 «Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det. Slik skal dere da be: Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen» (Matt 6, 9-13). Jeg tror de fleste kristne er enige om at den bønnen Jesus lærte oss er viktig. For meg var den en naturlig del av bønnelivet i oppveksten, og vi ba den også på barneskolen, og derfor lærte jeg den på begge «målføre». Likevel måtte jeg bli god

Tekstbetraktning for femte søndag i påsketiden, 15. mai 2022 «Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du ga meg fra verden. De var dine, og du ga meg dem, og de har holdt fast på ditt ord. Nå vet de at alt som du har gitt meg, er fra deg. For jeg har gitt dem de ord du ga meg, og de har tatt imot dem. Nå vet de i sannhet at jeg er gått ut fra deg, og de har trodd at du har sendt meg. Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine. Alt mitt er ditt, og det som er ditt, er mitt, og jeg er blitt herliggjort gjennom dem. Jeg blir ikke lenger i verden, men de er i verden, og jeg går til deg. Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg, så de kan være ett, slik som vi er ett» (Joh 17, 6-11). Teksten er hentet fra Jesu avskjedstale til sine disipler. Jesus avslutter talen med en bønn for alle sine. Ordet «verden» møter vi her flere ganger. Situasjonsbildet er altså at Jesus taler til sine disipler før de sendes ut

Tekstbetraktning for fjerde søndag i påsketiden «La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien.» Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør