Tidlig om morgenen...
«Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort. Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven. De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først. Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven. Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde. Disiplene gikk så hjem» (Joh 20, 1-10).
Tidlig om morgenen, mens det ennå var mørkt gikk Maria Magdalena ut.
Johannes forteller kun om henne, men de andre evangeliefortellerne nevner også «den andre Maria» og Salome.
Kvinnene hadde velduftende oljer med seg til å salve Jesu legeme.
Jeg kan tenke meg at det som hadde skjedd det par dager før fremdeles var i deres tanker da de gikk ut denne morgenen.
Han var død, og de skulle salve kroppen hans.
Stor var overraskelsen da de fikk se at graven var åpnet og kroppen borte!
Kvinnene var de første som kom til Jesu grav denne morgenen.
De var de første som så at den døde kroppen ikke lenger lå i graven.
De var de første som fortalte om dette til andre, til disiplene.
Da disiplene kom for å se om det var sant det kvinnene fortalte, fikk de se med egne øyne.
Så gikk de hjem, mens Maria og de andre kvinnene ble igjen.
Der, i sorg og fortvilelse og forvirring ved den åpne graven fikk de møte den levende Jesus!
Kunne det virkelig være sant?
Da Jesus snakket direkte til Maria og nevnte hennes navn skjønte hun straks at det var ham.
Så fikk hun et oppdrag: Gå å fortell!
Kvinnene var de første som fikk se den oppståtte Jesus og de første som fikk i oppdrag å fortelle at Jesus lever!
Jeg tror at kvinner i dag også har et oppdrag i å fortelle om den levende Jesus som kjenner oss og vil møte oss der vi er. Han kan forandre enhver situasjon og skape liv der det er dødt, og lys der det er mørkt.
Han er oppstått! – Ja, han er sannelig oppstått!
God påske!
Denne tekstbetraktningen er skrevet av Magna Våje Nielsen
Deg være ære!
Deg være ære, Herre over dødens makt!
Evig skal døden være Kristus underlagt.
Lyset fyller haven, se, en engel kom,
åpnet den stengte graven, Jesu grav er tom!
Omkved:
Deg være ære, Herre over dødens makt!
Evig skal døden være Kristus underlagt.
Se, Herren lever! Salig morgenstund!
Mørkets makter bever. Trygg er troens grunn.
Jubelropet runger: Frelseren er her!
Pris ham, alle tunger; Kristus Herre er!
Frykt ikke mere! Evig er han med.
Troens øye ser det: Han gir liv og fred.
Kristi navn er ære, seier er hans vei.
Evig skal han regjere, aldri frykter jeg.
Tekst: Edmond L. Budry – norsk tekst: Arne Fjellberg
Tone: Georg Friedrich Händel
Nr. 30 i Frelsesarmeens sangbok
Kommentarer
Legg inn en kommentar