Jesus metter fem tusen – et mirakel i våre hender
«Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham om alt de hadde gjort, og alt de hadde lært folket. Og han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise engang.
Så dro de ut med båten til et øde sted for å være alene. Men mange så at de dro bort, og kjente dem igjen, og fra alle byene strømmet folk sammen til fots og nådde fram før dem. Da Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han ga seg til å undervise dem om mange ting.
Det var nå blitt sent på dagen, og disiplene kom til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. Send dem fra deg, så de kan dra til gårdene og landsbyene her omkring og kjøpe mat.» Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» De sa: «Skal vi kanskje gå og kjøpe brød for to hundre denarer, så de kan få spise?»
«Hvor mange brød har dere?» spurte han. «Gå og se etter!»
Da de hadde gjort det, sa de: «Fem brød og to fisker.» Så sa han at de skulle la alle danne matlag og sette seg i det grønne gresset. Og de slo seg ned, rekke ved rekke – noen på hundre og noen på femti. Så tok han de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen, brøt brødene i stykker og ga til disiplene, for at de skulle dele ut til folk. De to fiskene delte han også ut til alle. Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp tolv fulle kurver med brødstykker og fisk. Det var fem tusen menn som hadde spist» (Mark 6, 30-44).
Dagens tekst er fortellingen om at Jesus metter 5000 menn ved et under.
Sammenhengen er at Jesus hadde sendt det 12 ut to og to, de gikk ut og forkynte for folket og helbredet syke. De høstet egne erfaringer av Guds kraft uten at Jesus var sammen med dem.
Etter denne innsatsen samlet apostlene seg hos Jesus igjen. De fortalte begeistret om alt de hadde opplevd. Jesus mente at nå trengte de å være alene og hvile litt, og de tok båten til et øde sted.
Det ble ikke mye ferie på Jesus og apostlene.
Folk fra forskjellige byer kjente dem igjen og gikk til fots dit båten var på vei. De nådde fram før båtfolket.
Da Jesus så menneskemengden fikk han inderlig medfølelse med dem. Han opplevde de var som sauer uten gjeter.
I den store mengden så han den enkelte, han så deres lengsel etter åndelige realiteter. Og han satte i gang med å undervise dem.
Disiplene, som i grunnen skulle på tur for å slappe av, tok ansvar for folket og minnet Jesus om at tida gikk og folk begynte å bli sultne. De foreslo å sende folket på handletur for å skaffe mat.
Jesus overrasket dem med å si: «Dere skal gi dem mat».
Utgangspunktet var fem brød og to fisk.
Jesus ba takkebønn over brødene og fiskene, delte dem og la biter i disiplenes hender så de skulle dele ut.
Til 5000 menn. Pluss kvinner og barn!
Disiplene hadde blitt trent til å forvente under.
De var akkurat kommet hjem fra et vellykket evangeliseringsoppdrag.
Nå lå igjen muligheten til et under i deres hender.
Litt brød og litt fisk skal mette over 5000.
De har opplevd at Jesus står ved det han sier, de har opplevd at under skjer.
Å handle på Jesu ord er likevel krevende hver gang.
Jesus vil samarbeide med oss, han vil bruke oss i sin tjeneste.
Paulus sier at Gud i Jesus Kristus har skapt oss til gode gjerninger som Gud på forhånd har lagt ferdige.
For at vi skulle gå inn i dem!
Disiplene tar Jesus på ordet.
De deler ut mat til mengden, og det blir 12 kurver til overs.
La oss søke Gud så han kan lede oss inn i de oppgavene han har klar for oss.
Gud vil legge mirakler i våre hender, og nye mennesker skal få møte Jesus!
Hvem vil følge Jesus, hvem vil tjene ham?
La oss våge å svare: «Jeg vil tjene Jesus!»
Gud gi oss nåde!
Denne tekstbetraktningen er skrevet av Jan Rudy Kristensen
Å, Herre, til hvem skulle vi dog å hen
Å, Herre, til hvem skulle vi dog gå hen?
Du har jo det evige livet!
Kun du bærer navnet som synderes venn,
kun du har ditt livsblod oss givet.
Hvor fattig, hvor øde, hvor tom var vår jord
om ikke vi hadde ditt evighetsord
som løfter vår sjel i fra jordelivs gru
og opp mot de evige høyder.
Å, Herre, til hvem skulle vi dog gå hen
når sorgene tynger vårt hjerte,
når ikke det finnes en eneste venn
som makter å lindre vår smerte.
Hvor godt da å fly til din vidt åpne favn!
Du lindrer hver smerte og mildner hvert savn.
Du byder som fordum ditt «Ti og vær still!»
Og stormer og bølger deg lyder.
Når livskvelden kommer og solen går ned
og evighetsklokkene ringer
i skyggenes dal og ved dødsflodens bredd,
si, hvem skal vel over meg bringe?
Hvor godt da til Jesus befale min ånd
og barnlig å legge min skjelvende hånd
i hans som har gått gjennom dødsdalen før
og fjernet dens brodd og dens torner.
Tekst: H.A. Tandberg – Melodi: Klaus Østby
Nr. 613 i Frelsesarmeens sangbok
Kommentarer
Legg inn en kommentar