Brødet fra himmelen

Tekstbetraktning for fjerde søndag i fastetiden

Da folk så at verken Jesus eller disiplene hans var der, gikk de i båtene og dro over til Kapernaum for å lete etter ham. De fant ham på den siden av sjøen og sa til ham: «Rabbi, når kom du hit?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette. Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere. For på ham har Far, Gud selv, satt sitt segl.»
Da sa de til ham: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.» «Hvilket tegn gjør du, så vi kan se det og tro på deg? Hva vil du gjøre?» spurte de. «Våre fedre spiste manna i ørkenen, slik det står skrevet: Brød fra himmelen ga han dem å spise.» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Det er min Far som gir dere det sanne brødet fra himmelen. Guds brød er det brødet som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.» Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.» Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste. Men jeg har sagt dere: Enda dere har sett meg, tror dere ikke» (Joh 6, 24 – 36).

Fra gammelt av ble fjerde søndag i fastetiden også kalt «brødsøndagen» eller «midtfastedagen». Halvveis i fastetiden settes fokus mot det velsignede brødet fra himmelen: Jesus selv.
«Brødet fra himmelen» var ellers en historisk erfaring for Israels folk.
Under hele den 40 år lange ørkenvandringen fra Egypt hadde de kunnet hente manna fra bakken, og så hadde folket hatt mat for den kommende dagen. Da ørkenvandringen var slutt, var det også slutt på mannaen. «Siden israelittene nå kunne spise av landets grøde, fikk de ikke mer manna. Det året spiste de av avlingen fra Kanaans land», kan man lese i Josvas bok.
De som fulgte Jesus hadde erfart «brødet fra himmelen» på andre måter.
To ganger leser vi at Jesus mettet tusenvis av mennesker med forholdsvis små ressurser – noen rundstykker og litt fisk. Dagens tekst kommer i forlengelsen av én av disse begivenhetene.
Men både mannaen i ørkenen og de to miraklene vi leser at Jesus gjorde med mat peker fram mot det som er kjernen i evangeliet, nemlig Jesus selv: ««Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste».
Her bruker Jesus «brødet fra himmelen» som en metafor på det å bli frelst og på det å erfare Den Hellige Ånds kraft og gaver i sitt liv.
Hvordan skal Jesu ord om brødet fra himmelen forstås?
At brødet på jorden ikke er så viktig?
Slik er evangeliet noen ganger blitt oppfattet, men slik er det ikke.
Tvert om!
«Dere skal gi dem mat» sa Jesus til disiplene da de befant seg langt utenfor allfarvei med tusenvis av mennesker.
Og «Gi oss i dag vårt daglige brød» er en sentral bønn i det vi gjerne kaller «bønnen Jesus lærte oss».
William Booth skal ha sagt: «Det nytter ikke å forkynne evangeliet for en mage som skriker av sult.»
I eldre tider ble maten kalt for «Gudslånet» her i landet.
Brødet fra himmelen er Guds gave både til kropp og sjel – til mage og hjerte.
Det viste Gud folket i ørkenen og det viser Jesus i evangeliet.


Denne tekstbetraktningen er skrevet av Nils-Petter Enstad

Bryt, Herre, livets brød
Bryt, Herre, livets brød, stig til meg ned,
du som det en gang brøt ved sjøens bredd.
I Ordets dyre skatt søker jeg deg,
min lengsel roper ut: Vis deg for meg!

Sign du din sannhet nå, opplat ditt ord,
som ved Gennesaret, dekk nådens bord.
Da blir all trelldom brutt, løst hvert et bånd,
og jeg skal eie fred, alt ved din Ånd.

Å, send din ånd til meg, nå la det skje.
Salv mine øyne du, så jeg kan se.
Skjult i ditt sannhetsord, gjemt i ditt bud,
du treder til meg nær, jeg ser min Gud.

Tekst: M.A. Lathbury/Alexander Groves
Tone: W.L. Sherwin
Nr. 17 i Frelsesarmeens sangbok