Sentrum for Såmannssøndagen er ikke såmannen, men såkornet, Guds ord
«(Jesus) la fram for dem en annen lignelse og sa: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. Og mens alle sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei. Da kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne. Tjenerne gikk til jordeieren og sa: ‘Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor kommer da ugresset fra?’ ‘Det har en fiende gjort’, svarte han. Tjenerne spurte ham: ‘Vil du vi skal gå og luke det bort?’ ‘Nei’, svarte han, ‘for når dere luker bort ugresset, kunne dere samtidig komme til å rykke opp hveten. La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til dem som høster inn: Sank først sammen ugresset og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min’» (Matt 13, 24 – 30).
For mange år siden var jeg stasjonert på Stord.
Jeg fikk en innbydelse til ungdomskolen for å fortelle om Frelsesarmeen.
Jeg fikk sagt to setninger da jeg oppdaget jenta på bakerste rad som veivet med hånden.
– Ja, hva er det?
- Jeg kjenner deg, svarte hun.
- Åhh?
Jeg så spørrende på henne.
– Ja, er det ikke du som bruker å stå på torget og gaule?
Jeg har spurt meg selv mange ganger, hva fører det til at vi står på gatehjørner og torg og synger ut evangeliet om Jesus? Det er ikke alltid mulig å måle og se resultatet av vår innsats.
Jeg blir glad når noen kommer og forteller om hva det har betydd for dem i en vanskelig tid. Guds ord har kraften i seg til å forandre en livssituasjon.
Dagens tekst er en av de mest kjente lignelsene vi har fra Jesus. Den er fortalt av alle de tre synoptikerne.
Jesus mente at vi skulle forstå at selv om Guds ord blir sådd ut overalt, til alle tider, så kan resultatet bli veldig forskjellig. Det er ikke avgjørende om hvilket miljø man lever i, og det er ikke avgjørende om ens egen person, hvilken karaktertype man er.
En eller annen gang vil ordet treffe oss.
Der det finnes grobunn, vil det vokse opp og bære frukt.
Det er ikke alle steder det vil skje.
Det er ikke landskapet rundt som vil være avgjørende, men om det finnes en liten bit av pløyd mark.
Vi sår, ikke bare med ord, men med våre holdninger og gjerninger.
Paulus skriver til menigheten i Korint: «Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst» (1 Kor 3,6).
Denne tekstbetraktningen er skrevet av Gunnar F. Gundersen
Guds ord, det er vårt arvegods
Guds ord det er vårt arvegods,
det våre barns skal være.
Gud, gi oss i vår grav den ros
, Vi holdt det høyt i ære!
Det er vår hjelp i nød,
vår trøst i liv og død.
Å, Gud, hvordan det går,
la dog mens verden står
det i vår ætt nedarves.
Tekst: N.S.F. Grundtvig
Tone: Martin Luther
Nr. 182 I Frelsesarmeens sangbok
Kommentarer
Legg inn en kommentar