Disiplene får se Jesu herlighet
«Omkring åtte dager etter at (Jesus) hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett» (Lukas 9.28-36).
Det første som slår meg når jeg leser denne teksten, er hvilken opplevelse dette må ha vært for Peter, Johannes og Jakob.
Jesus plukket dem ut blant disiplene, og de fikk være med Jesus opp i fjellet for å be.
De falt i søvn, og da de våknet så de at det hadde skjedd en forvandling med Jesus, de så hans herlighet.
Tenk for en opplevelse!
Ikke rart at impulsive Peter foreslo å bygge tre hytter der.
Tenk å få fortsette å være i den gode opplevelsen!
Men det ble ikke slik.
De fikk oppleve enda mer.
De ble omsluttet av skyen, sammen med Jesus, Moses og Elia, og de hørte Guds røst: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!»
Altså enda en sterk opplevelse.
Dagens opplevelser tok slutt.
Først så de Jesu forvandling, Jesus herlighet, og så hørte de selve Guds røst.
Men så vil jeg tro de stod litt slukøret tilbake, for det står at da Gud talte, så de ingen annen enn Jesus.
Moses og Elia var borte, men det viktigste var igjen: Jesus.
Det er mye som skjer i livene våre, både i våre fysiske liv og i våre åndelige liv.
Det går opp og ned, vi opplever oppturer og nedturer, vi går i motbakker og vi opplever at livet av og til går på skinner. Uansett hvordan dagen er, så går vi ikke alene.
Vi møter ikke morgendagen alene så lenge vi holder oss nær til Jesus.
Alle gode følelser, alle gode opplevelser tar slutt, men det viktige er at vi har blikket festet på rett sted: på Jesus.
Da de så opp, så de ingen andre enn Jesus.
Og det er, takk og lov, mer enn nok for oss.
Det er han som er det viktige for oss.
Må Gud hjelpe oss alle til i livets mange omskiftelser å alltid ha blikket festet på Jesus, - både i med- og motgang.
Når vi løfter blikket, ser vi at han er der.
Denne tekstbetraktningen er skrevet av Ellen Tharaldsen
La meg få se ditt ansikt, kjære Jesus
La meg få se ditt ansikt, kjære Jesus,
ja, se meg glad på all din herlighet.
For du har sagt at du vil bære byrden
og lar meg hvile i din kjærlighet.
Tekst og melodi: Elsa Eklund
Nr. 470 i Frelsesarmeens sangbok (omkvedet)
Kommentarer
Legg inn en kommentar