Slik Sønnen var, er Faderen

Tekstbetraktning for tredje søndag i åpenbaringstiden, 16. januar 2022

«Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet før meg, for han var til før meg.» Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde. For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er» (Joh 1, 15-18).

Hvordan er Gud?
Har du stilt deg det spørsmålet noen gang?
Ganske sikkert!
For mange år siden holdt jeg et hefte i hånden. Heftet var utgitt av Frelsesarmeen og ble brukt i juniorgruppen. Et av temaene var nettopp dette spørsmålet. Hvordan er Gud?
Spørsmålet har ofte handlet om kjønn og etnisitet.
Jeg husker spesielt et bilde som illustrerte en dommer, sittende med sin klubbe
. Johannes understreker den sannheten som kommer klart frem gjennom Bibelens mange bøker: Ingen har noensinne sett Gud. Men Sønnen har forklart ham.

Slik Sønnen (Jesus) var, er Faderen, Gud.
Jesus møtte menneskene med kjærlighet og ærlighet.
Han prioriterte ikke i forhold til status og andre sosiale forhold.
Han delte bord med syndere og utstøtte.
Han var direkte i sine meninger om de som hevet seg over andre og syntes at de hadde fått det til.
Jo, sier du, han svingte svøpen og renset templet.
Jesus viste kjærlighet, men var ærlig.
På norsk innbefatter ærlig i kjærlig. Kj-ærlig.
Har du tenkt på det?
Slik møtte Jesus menneskene.

Jesus elsket Peter, men fortalte ham om fornektelsen som ville komme.
Dette er vårt kall som kristne.
Håpet vi bærer på, å bli lik Jesus.

Jesus var direkte i sine meninger om fariseerne, men jeg finner ingen steder i Bibelen at han baksnakket dem.
I de private samlingene med disiplene finnes det ikke noe om sladder.
De var samlet i bønn og sang salmene til oppbyggelse for det kallet de hadde tatt imot ved å følge ham.

Slik Sønnen var, er Faderen.
Vi har arven etter våre fedre, også våre åndelige fedre.
På godt og vondt.
I møte med medmennesker, kan de se Gudsbildet i deg?

Da jeg satt med disse tankene dukket sangen «Å, la mitt liv om Jesus tale» opp.
Sangen er skrevet av Frank A. Breck og ble kjent i Norge ved Odd Udd-Johansen i 1954.
Dessverre husker jeg ikke mer av teksten.
Vi synger jo: «Å bli lik Jesus, det håpet fyller meg. Hver tanke, handling ord, må vise hva jeg tror».
Som Guds barn er det naturlig og riktig å eie Jesu sinnelag.
Møte vår neste med kjærlighet og ærlighet.
Med ønske om Guds fred.

Denne tekstbetraktningen er skrevet av Gunnar Flørnes Gundersen.


Å, var eg meir deg, Jesus, lik
Å, var eg meir deg, Jesus, lik,
så hjartevarm og god,
med same kjærleik utan svik
som du i striden stod!
Å, var eg meir med liv og tru
i alle ting som du, som du,
min Gud, kor sæl eg var!

Kven kan få sagt kor stort det var
at du kom til oss her,
og himlen ned på jordi bar
med song av englehær?
Å, var mitt liv ei himmelbru,
i alle ting som du, som du,
min Gud, kor sæl eg var!

Så sjå meg i mitt hjarta inn,
min Frelsar kjær,
og seg om du der
inne noko finn som ikkje er av deg.
Du tankar, ord og liv må snu
mot deg, så eg vert meir som du.
Min Gud, kor sæl eg er!

Ja, bøy meg, bøy meg ned for deg,
og set meg ved din fot!
Alt stort og stolt du finn i meg,
du rive opp med rot!
På denne staden vil eg bu,
så vert eg meir som du, som du.
Min Gud, kor sæl eg er!

Din strid, min Frelsar, var så stor
at sveitten rann som blod.
Å, send meg krafta av ditt ord
og gjev meg same mod!
Den fadersmil som tek all gru,
den får eg òg, for den fekk du.
Min Gud, kor sæl eg er!

Eg ein gong vert deg, Jesus, lik,
i brudesalen din.
Og brud og brudgom like rik
med kruna glad kjem inn.
Eg slepp å strida, slepp å tru.
I alt eg då er heilt som du.
Min Gud, kor sæl eg er!

Tekst og tone: Mattias Orheim
Nr. 640 i Frelsesarmeens sangbok

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

«Jeg tror jeg skjønner korset»

«Betesda er åpen»

Evangeliets kontraster