Jesus så kvinnen i synagogen
«En sabbat underviste (Jesus) i en av synagogene. Der var det en kvinne som hadde vært plaget av en sykdomsånd i atten år. Hun var helt krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. Da Jesus fikk se henne, kalte han henne til seg og sa: «Kvinne, du er løst fra sykdommen din.» Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og lovpriste Gud.
Men synagogeforstanderen ble forarget fordi Jesus helbredet på sabbaten, og han sa til forsamlingen: «Det er seks dager til å arbeide på. Da kan dere komme og la dere helbrede, men ikke på sabbaten.» «Hyklere», svarte Herren, «løser ikke hver eneste en av dere oksen eller eselet fra båsen også på sabbaten og leier dem ut så de får drikke? Men her er en Abrahams datter som Satan har holdt bundet i hele atten år. Skulle ikke hun bli løst fra denne lenken på en sabbat?» Da han sa dette, måtte de skamme seg, alle motstanderne hans. Men alle som var samlet, gledet seg over alt det underfulle han gjorde» (Luk 13, 10-17).
Vi møter Jesus nok en gang i samtale om forståelsen av sabbaten, i dagens tekst med en synagogeforstander.
Nok en gang setter Jesus ting i perspektiv. Er sabbaten det viktigste eller hadde Jesus en helt annen plan?
Bibelen forteller oss om Jesu møte med mennesker.
Det er de store forsamlingene som da han mettet 5000, mindre samlinger hvor kanskje bare disiplene eller noen av dem var til stede, men vi leser også om Jesu kontakt med enkeltmennesket. Enten vi er samlet til møter med mange til stede eller vi er for oss selv i vårt lønnkammer, så ønsker Jesus å møte oss som enkeltmennesker.
Det står om kvinnen i synagogen at hun hadde vært plaget av en sykdomsånd i atten år.
I bibeloversettelsen fra 1930 står det at kvinnen hadde en vanmakts-ånd. Det greske ordet i grunnteksten betyr kraftesløshet, svakhet, skrøpelighet.
Da forstår vi hennes situasjon bedre - vi kjenner virkelig sykdommen også i dag.
Ytre press og forventning kan ofte være vanskelig å takle, samtidig kan egne forventninger til oss selv føre til at vi blir nedbøyet.
«Han går omkring, gjør vel hjelper alle. Han lette byrder, leger alle sår» sang vi i strengemusikken for noen år siden.
Når vi leser i Bibelen om Jesu mange helbredelser, oppdager vi at det skjer på forskjellige måter.
Han rørte ved den spedalske mannen som ropte på ham.
Han truet feberen til Peters svigermor.
Han talte til den blinde Bartimeus.
Mange ropte på Jesus og bad om hjelp, men kvinnen i synagogen sa ingenting.
Jesus så henne og kalte henne til seg, for han ble dypt grepet av hennes nød.
Gud bøyer seg alltid ned til oss mennesker, han gjør det gjennom Jesus.
Han bøyer seg ned for å løfte oss opp.
Dette er Jesu sinnelag, det er planen til Jesus.
Jesu lære var: Vend om! Følg meg!
Personene som fikk oppleve Jesu helbredelse fikk også høre at din tro har frelst deg.
La oss derfor som kvinnen i synagogen alltid søke å være i Jesu nærhet.
Denne tekstbetraktningen er skrevet av Øystein Bråstad
Enn en gang det ropes
Enn en gang det ropes fra vegskjell og sti,
hver som har ører, han høre:
Jesus fra Nasaret drar nå forbi,
han som kan underverk gjøre.
Han som gjort glad så mange syke sinn.
Han som leget har så mang en lam og blind.
Han som kaller syndere mildt til seg inn:
Jesus fra Nasaret kommer!
Han, den store lege, kan alt gjøre vel,
hele de blødende vunder,
reise opp den falne og frelse hans sjel,
Jesus er her og gjør under.
Om du strekker ut din stakkars visne hånd,
om i tro du rører ved hans kledebon,
legedom og kraft gjennomstrømmer din ånd,
kraft fra den evige kilde.
Hør Hosianna-ropet fra jublende hær,
vitnenes veldige skare:
Vi som før var blinde, nå seende er,
vi har hans kraft fått erfare.
Kom da også du, ja, kom i denne stund.
Kom og motta selv de ord fra Herrens munn:
Skje deg som du tror og bli ren og bli sunn!
Ta opp korset og følg ham.
Tekst: H.A. Tandberg – Melodi: Svensk folketone
Nr. 114 i Frelsesarmeens sangbok
Kommentarer
Legg inn en kommentar