Når troen koster
Dette har jeg sagt dere for at dere ikke skal bli ført til fall. De skal utstøte dere av synagogen. Ja, det kommer en tid da de som slår dere i hjel, skal tro at de utfører en tjeneste for Gud. Det skal de gjøre fordi de verken kjenner min Far eller meg. Dette har jeg sagt dere for at dere skal huske at jeg sa dette om dem, når deres tid kommer (Joh 16, 1-4a).
Andre juledag er på mange måter en paradoksenes dag.
Fra gammelt av blir denne dagen kalt «Stefanus-dagen», til minne om ham som regnes som den første, kristne martyr: Diakonen Stefanus. Faktisk har denne markeringen av dagen lengre tradisjoner enn det å feire jul 25. desember.
Samtidig er det en dyp sammenheng mellom de to dagene.
Fra gammelt av ble det uttrykt slik: «I går ble Kristus født på jorden, i dag fødes Stefanus til himmelen».
Dagen blir også ofte knyttet an til fortellingen om barnemordene i Betlehem.
Vi har lett for å tro at martyrium er noe som først og fremst hører den eldste, kristne kirke til, og noe man hører om fra andre land, der kirken fremdeles møter undertrykkelse og kristendomsforfølgelse.
Men martyrbildet er langt mer omfattende enn som så.
Det omfatter alle som under ulike former for motstand har holdt fast i troen på Jesus Kristus.
Som har holdt fast på lyset, som har båret det med seg i sitt indre, gjennom mobbing og nederlag, overgrep og lidelser, gjennom all slags motgang som livet i all sin grufullhet kan by på.
Det er dette dagens tekst minner om.
Martyrium er et sterkt ord, men det handler ikke bare om død og lidelse.
Det handler også om sosial utestengelse på grunn av troen, om marginalisering, eller om trakassering.
Som når et offentlig organ vil forby at norske skole-elever kan få en bibel eller et nytestamente i gave, uten verken forpliktelser eller annet press, for å minne om en relativt fersk melding fra media.
Kanskje er andre juledag den minst «julete» av juledagene, men den kan likevel hjelpe oss til å oppdage hva som er kjernen i julens budskap.
Julens budskap er et budskap om lys og håp, men det er også budskapet om at Gud tar del i det dypt menneskelige og går sammen med oss på livsvandringen fra fødsel til død – og videre inn i det evige.
Fortsatt velsignet julehøytid!
Denne tekstbetraktningen er skrevet av Nils-Petter Enstad
Korset lyser hele veien
Korset lyser hele veien, selv i dødens mørke natt,
lyser over ville heien frem til målet som er satt.
Korsets lys gir fryktsom hjerte trøst og ro på veien frem,
selv i største nød og smerte, korset lyser sjelen hjem.
Omkved:
Korset vil jeg evig prise, høylydt love Jesu navn.
Korset syndere skal vise til Guds trygge faderfavn.
Korset lyser hele tiden, midt i livets larm og brak.
Men det lyser også siden når forbi er livets jag,
lyser frem til himlens saler, viser vei for Jesu brud
gjennom dødens mørke daler, leder sjelen hjem til Gud.
Korset lyste hjem så mange som i striden trofast var.
De for døden ei var bange, sikkert det mot målet bar.
Kampen ble ei hård som ventet, ømt de hvisket Jesu navn.
Engleskarer hjem dem hentet, førte dem til fredens havn.
Samme kors skal for oss lyse, lede oss på sikker vei.
Vi for døden ei skal gyse, korsets lys oss svikter ei.
Vi til korset vil oss klynge hver en stund på jorden her.
Lammets pris vi glad skal synge, himlens fryd oss venter der.
Tekst: Ernst W. Gregersen - Amerikansk tone
Nr. 376 i Frelsesarmeens sangbok
Kommentarer
Legg inn en kommentar