Josefs drøm
«Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten:
Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn,
og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss.
Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus» (Matt 1, 18-25).
Tømmermannen Josef var kommet i en situasjon som de fleste vil opplevd som et mareritt: Kvinnen han skulle gifte seg med var blitt gravid, og han visste at barnet ikke kunne være hans.
Menn i en slik situasjon vil sikkert kunne reagere på mange måter: Noen med sinne, noen med såret stolthet og noen kanskje med ren hevngjerrighet.
Josef valgte ikke noen av disse reaksjonene. Han var mest opptatt av at han ikke ville føre skam over Maria. Derfor ville han skille seg fra henne i all stillhet.
Men da han hadde tatt denne beslutningen, fikk Josef besøk av Herrens engel i en drøm.
Resten av fortellingen kjenner vi. Men blir vi noen gang kjent med Josef?
Mange diktere, fra norske Alf Prøysen og Inger Hagerup, til svenske Hjalmar Gullberg, har vært opptatt av Josef.
I Prøysens julekveldsvise heter det at «far hass sto og lo»; bildet av en stolt pappa.
Inger Hagerup beskriver ham om den tause og trofaste Josef, han som alltid var der for sin Maria.
Hjalmar Gullberg lar Josef stille det spørsmålet som kanskje lå i tankene hans, selv etter englebesøket: «Gossen som hon gav mig; vem är han?»
Alt dette er roller og bilder vi kan kjenne oss igjen i.
Bildet av den gravide Maria på et esel mens Josef går ved siden av på veien mellom Nasaret og Betlehem, er et klassisk julemotiv.
Vi finner det på julekort og i kirkekunsten.
Denne søndagen, den siste i adventstida, er det høyst aktuelt.
Josef og Maria er fremdeles på vei til Betlehem på denne dagen.
I en by utenfor Roma var jeg i en kirke som var vigslet til den hellige Josef; han er helgen i både katolsk og ortodoks kristenhet.
Her så jeg en statue av Josef, med sitt håndverkervektøy, og med en liten gutt ved hånden.
En pappa som har tatt med seg gutten sin på jobb, kanskje stadig med et spørsmål om hvem «gossen som hon gav mig» er.
Denne tekstbetraktningen er skrevet av Nils-Petter Enstad
Julekveldsvisa
Nå har vi vaske golvet og vi har børi ved,
og vi har sett opp fuggelband og vi har pynte tre’.
Nå sett vi øss og hvile og puste på ei stund,
imens je rugge vogga, så bror din får en blund.
Dra krakken bortått glaset, så sett vi øss og ser,
og prøve finne leia der julestjerna er,
den blankeste ta alle, hu er så klar og stor
- du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor.
Hu er så snill den stjerna, hu blonke’, kan du sjå?
- og nå ska je fortælja og du ska høre på
Den fyste gong hu skinte så laga hu ei bru
imilla seg og himmel’n og ei krubbe og ei ku.
I krubba låg en liten gutt så fresk og rein og go,
og mor hass dreiv og stelte’n og far hass sto og lo,
og gjetergutta der omkring dom kute tel og frå
og bar med seg små lam-onger som gutten skulle få sjå
.
Og tel og med tre vise menn – dom rei i flere da’r
og ingen visste vegen og itte ’hen det bar,
men stjerna sto og blonke på himmelhvelven blå
så ingen ta dom gikk bort seg og alle tre fekk sjå.
Ja, det var fyste gongen som julestjerna brann,
men sea har a brønni i alle verdens land,
og såmmå å som hende er stjerna like stor
- du ser a over taket der a Jordmor-Matja bor.
Tekst: Alf Prøysen - Tone: Arnljot Høyland
Nr. 450 i Frelsesarmeens sangbok
Bildet som illustrerer denne betraktningen er det samme som det henvises til i teksten (Foto: NPE)
Kommentarer
Legg inn en kommentar