Fariseerne setter Jesus på prøve

Tekstbetraktning for 20. søndag i treenighetstiden, 10. oktober 2021

«Noen fariseere kom og spurte (Jesus): «Har en mann lov til å skille seg fra sin kone?» De ville sette ham på prøve. «Hva har Moses påbudt dere?» sa han. De svarte: «Moses har tillatt mannen å skrive skilsmissebrev og sende henne fra seg.» Da sa han til dem: «Fordi dere har så harde hjerter, har Moses gitt dere dette budet. Men fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem som mann og kvinne. Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp. Så er de ikke lenger to; de er én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille» (Mark 10, 2 – 9)
.

Fariseerne hadde en agenda: De ville sette Jesus på prøve!
De stilte ham et spørsmål de ganske sikkert visste det teoretiske svaret på, men det var samtidig et svar som fort kom på kollisjonskurs med folks hverdag: Har en mann lov til å skille seg fra sin kone?

Slik jeg leser Jesu svar, er jeg ikke i tvil om at det idealet Jesus så for seg, og som har røtter tilbake til både Moseloven og skaperverket, er det livslange ekteskapet, levd både i trofasthet og gjensidig respekt. Men fordi menneskehjertet kan være både hardt og uforsonlig, ga loven en åpning for partene til å komme ut av et slikt uverdig forhold.
Dette visste fariseerne like godt som Jesus. Men de ville sette ham på prøve.

Fra skolens kjemitimer husker noen av oss hvordan man ved hjelp av et lakmuspapir skulle finne ut om man hadde med en syre eller base å gjøre. Det ene ga rødt utslag på lakmustesten, det andre blått.
Dette er opprinnelsen til uttrykket «lakmustest» som også brukes i den offentlige samtalen, enten det gjelder politikk eller religion. Det er å bruke et tema som det er debatt rundt og kreve et svar på det. Vil det gi «rødt» eller «blått» utslag?
Spørsmål om skilsmisse og gjengifte har ofte vært brukt på den måten, bare som et eksempel, som dessuten er relevant i forhold til bibelteksten.

Jesus oppsummerer med en konklusjon om at «det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille».
Det må kunne kalles en åpen konklusjon; så åpen at den er aktuell på mange områder i livet, ikke bare ekteskapet.
Konklusjonen er aktuell for forholdet mellom skaperverket og forvalteransvaret og den er relevant og aktuell for hvordan vi forholder oss til våre medmennesker og deres utfordringer, det være seg både i nærmiljøet og i det globale perspektivet.

Fariseerne hadde som agenda å sette Jesus på prøve.
Jesus selv har en annen agenda.

Denne tekstbetraktningen er skrevet av Nils-Petter Enstad


Kjærlighet fra Gud
Kjærlighet fra Gud
springer like ut
som en kilde klar og ren.
I dens stille bunn,
i dens dype grunn
gjemmes livets edelsten.

Kjærlighet fra Gud
som en yndig brud
kommer smykket til oss ned.
Lukk kun opp din favn,
kom i Jesu navn,
himlen bringer den jo med.

Kjærlighet fra Gud
er det store bud,
er det eneste jeg vet.
Bli i kjærlighet,
og du har Guds fred,
for Gud selv er kjærlighet.

Tekst: J.N.L. Schjørring - Tone: H.S. Thompson
Nr. 361 i Frelsesarmeens sangbok

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

«Jeg tror jeg skjønner korset»

«Betesda er åpen»

Evangeliets kontraster