«Alltid beredt»
«Da spurte Peter: «Herre, er det oss du sikter til med denne lignelsen, eller gjelder den for alle?» Herren svarte: «Hvem er da den tro og kloke forvalteren som herren vil sette over tjenestefolket sitt for å gi dem mat i rett tid? Lykkelig er den tjeneren som herren finner i arbeid med dette når han kommer tilbake! Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette ham over alt han eier. Men sett at denne tjeneren sier til seg selv: ‘Det varer lenge før herren min kommer’ og så gir seg til å slå tjenesteguttene og tjenestejentene og spise og drikke til han blir full. Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner, og hugge ham ned og la ham dele skjebne med de vantro. En tjener som kjenner sin herres vilje og likevel ikke steller i stand eller gjør det herren vil, han skal få mange slag. Men en som ikke kjenner den og gjør det som fortjener slag, skal slippe med færre. Av den som har fått mye, skal det ventes mye, og av den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer» (Luk 12, 41 – 48).
For 60 år siden ble jeg med i speiderbevegelsen.
Jeg ble tatt opp som «ulvunge» - i dag heter det «småspeider» - i en KFUM-gruppe. Der hilste vi hverandre med noe ord jeg den gang ikke forsto så mye av den gang: Lederen sa «Vær beredt» og vi svarte «Alltid beredt».
Denne bibelteksten fikk meg til å tenke på denne hilsenen.
Teksten går inn i en annen fortelling om Jesus og hans undervisning av disiplene. I avsnittet foran har Jesus snakket om å være beredt når Herren kommer, om å være våkne, om å ha gjort tingene klare. Han brukte lignelser, som han pleide, og Peter spør: Gjelder denne lignelsen oss 12, eller gjelder den alle?
Det svarer ikke Jesus på; han mener nok at den gjelder både disiplene og den gjelder «alle».
Teksten kan leses på minst to måter.
Den kan leses som en tekst om forvalterskap, men den kan også leses som en formaning om å være beredt, om å være klar til å gjøre opp regnskap den gangen status skal gjøres definitivt opp.
Den kan leses som en påminning om at Jesus kommer igjen.
Den kristne kirke har alltid ventet på at Jesus skal komme igjen.
De disiplene som deltok i den samtalen som dagens tekst er en del av, eller som husket den, trodde at Jesu gjenkomst ville skje mens de ennå levde.
I løpet av kirkehistorien har mange forsøkt å regne ut når dette skulle skje. Regnestykkene kunne være både fantasifulle og finurlige. Men de slo alltid feil.
Det har nok fått noen til å tenke «han kommer visst ikke likevel», mens andre har tenkt – og tenker – at jo, én dag kommer han nok. Det er dette H.A. Tandberg kaller å «lytte etter lyden av hans trinn» i sin kjente sang.
Å «lytte etter lyden av hans trinn» er noe annet enn å forsøke å regne ut dag og time for Jesu gjenkomst.
Martin Luther sa det slik: «Selv om jeg tror Jesus kan komme igjen i morgen, vil jeg plante et tre i dag».
Slik tenker en klok forvalter! Slik tenker den som er «alltid beredt».
Denne tekstbetraktningen er skrevet av Nils-Petter Enstad
I den stille, klare morgen
I den stille, klare morgen, som når dagen travlest er,
og ved soleglad ved kveldens milde vind.
I den tause midnattstime og ved månens bleke skjær:
Jeg vil lytte etter lyden av hans trinn.
Omkved:
Se, han kommer! Jesus kommer!
Fikentreet står i blommer!
Vår forløsningstime kommer,
jeg vil lytte etter lyden av hans trinn.
Jeg har hørt hans trette trinn på Galileas fjell og vang
og ved Kedron da han gikk i hagen inn.
Sett ham sorgbetynget vandre opp til Golgata sin gang,
og følt sorgen under lyden av hans trinn.
Se, han kommer han som alle tiders floker løse kan!
Fredens morgen uten skyer bryter inn!
Ja, han kommer, å, min sjel, og setter alle ting i stand,
jeg vil lytte etter lyden av hans trinn.
Tekst: H.A. Tandberg - Nr. 271 i Frelsesarmeens sangbok
Kommentarer
Legg inn en kommentar