«70 x 7»
Tekstbetraktning for tiende søndag i treenighetstiden, 1. august 2021
«Da gikk Peter til (Jesus) og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!
Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. Da han tok fatt på oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’ Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden.
Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’ Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’ Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden.
Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ Og herren ble sint og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden.
Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror» (Matt 18, 21 – 35).
Peter lurte på om det er nok å tilgi en annen sju ganger dersom vedkommende har syndet mot ham?
Jesu svar var nok en kalddusj: «Ikke sju, men sytti ganger sju», svarte han.
70 x 7 blir 490; det er et forholdsvis enkelt regnestykke.
Men det er ikke like enkelt dersom man tar høyde for symbolverdien så vel tallet sju som tallet sytti hadde og har i jødedommen.
En sjuarmet lysestake; et eksil i 70 år.
Det er tall som sier noe om å stå i nærheten av det guddommelige; av nåde og tilgivelsen.
Hvis noen skulle komme på den idé å føre statistikk over hvor mange ganger man tilgir en annen, kommer man kanskje til 490 før eller senere. Men hva da med alle de gangene man selv er blitt tilgitt? Det kan fort komme til å bli like mange. Gud fører ikke statistikk over sin tilgivelse. Den er uendelig, akkurat som vårt behov for den. Det forteller «70 x 7» oss.
Da Jesus lærte disiplene å be, var dette en av bønnene: «Forlat oss vår skyld som vi forlater våre skyldnere».
Ordet «skyldner» fører tanken over på «gjeld» – og det er den første tanken som melder seg når det gjelder liknelsen i dagens tekst: Den handler om gjeld.
En tjener som hadde en gjeld på ti tusen talenter.
Det er et helt absurd beløp.
En denar var en dagslønn.
En talent var 6000 denarer – 6000 dagslønner.
Det ville ta 18 år å tjene så mange dagslønner.
Så ganger du dette med ti tusen.
Det ville ta 180 tusen år å betale en slik gjeld ved hjelp av dagslønner.
Jeg leste et regnestykke i en bibelkommentar der dette ble anslått å tilsvare 30 milliarder kroner.
Og tjeneren ba i sin fortvilelse: - Bare ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale det tilbake, alt sammen.
Kongen forsto selvsagt at det aldri ville gå. Og så satte han en strek over hele regnskapet. Han etterga alt sammen.
Men så har liknelsen en epilog: Tjeneren som akkurat har fått ettergitt et helt statsbudsjett har penger til gode hos en kollega. Hundre denarer var ikke akkurat vekslepenger, men likevel en bagatell mot det den andre hadde fått ettergitt.
Men han som hadde fått ettergitt så mye, ville ikke ettergi noe selv.
De fleste av oss tenker at gjeld skal gjøres opp. Men det finnes gjeld som ikke kan gjøres opp på annen måte enn at den slettes.
Vår gjeld til Gud er en slik gjeld.
Men det betyr at også vår gjeld til hverandre må kunne slettes når vi ber hverandre om det. Det er det som heter nåde.
Det er det som heter frelse.
Men tilgivelsen forplikter.
Nåden forplikter.
Frelsen forplikter.
Derfor lærte Jesus oss å be slik: «Forlat oss vår skyld – som vi forlater våre skyldnere.»
Og han ga oss regnestykket 70 x 7.
Denne tekstbetraktningen er skrevet av Nils-Petter Enstad
La oss vandre i lyset
La oss vandre i lyset slik som han er lys,
vandre i Guds lys.
La oss vandre i lyset slik som han er lys,
vandre i Guds lys.
Omkved:
Vandre i Guds lys, vandre i Guds lys, vandre i Guds lys,
vandre i Guds kjærlighets lys.
La oss elske hverandre slik som han har elsket oss,
vandre i Guds lys.
La oss elske hverandre slik som han har elsket oss,
vandre i Guds lys.
La oss tilgi hverandre slik som han har tilgitt oss,
vandre i Guds lys.
La oss tilgi hverandre slik som han har tilgitt oss,
vandre i Guds lys.
Tekst og melodi: Ellen-Marie Wisløff, 1972 – Nr. 393 i Frelsesarmeens sangbok
«Da gikk Peter til (Jesus) og spurte: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» «Ikke sju ganger», svarte Jesus, «men jeg sier deg: sytti ganger sju!
Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. Da han tok fatt på oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’ Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden.
Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: ‘Betal det du skylder!’ Men den andre falt ned for ham og ba: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg.’ Men han ville ikke. Han gikk av sted og fikk kastet ham i fengsel; der skulle han sitte til han hadde betalt gjelden.
Da de andre tjenerne så hva som skjedde, ble de dypt bedrøvet og gikk og fortalte herren sin alt som hadde hendt. Da kalte herren ham til seg igjen og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det. Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste barmhjertighet mot deg?’ Og herren ble sint og overlot tjeneren til å bli mishandlet av fangevoktere til han hadde betalt hele gjelden.
Slik skal også min himmelske Far gjøre med hver og en av dere som ikke av hjertet tilgir sin bror» (Matt 18, 21 – 35).
Peter lurte på om det er nok å tilgi en annen sju ganger dersom vedkommende har syndet mot ham?
Jesu svar var nok en kalddusj: «Ikke sju, men sytti ganger sju», svarte han.
70 x 7 blir 490; det er et forholdsvis enkelt regnestykke.
Men det er ikke like enkelt dersom man tar høyde for symbolverdien så vel tallet sju som tallet sytti hadde og har i jødedommen.
En sjuarmet lysestake; et eksil i 70 år.
Det er tall som sier noe om å stå i nærheten av det guddommelige; av nåde og tilgivelsen.
Hvis noen skulle komme på den idé å føre statistikk over hvor mange ganger man tilgir en annen, kommer man kanskje til 490 før eller senere. Men hva da med alle de gangene man selv er blitt tilgitt? Det kan fort komme til å bli like mange. Gud fører ikke statistikk over sin tilgivelse. Den er uendelig, akkurat som vårt behov for den. Det forteller «70 x 7» oss.
Da Jesus lærte disiplene å be, var dette en av bønnene: «Forlat oss vår skyld som vi forlater våre skyldnere».
Ordet «skyldner» fører tanken over på «gjeld» – og det er den første tanken som melder seg når det gjelder liknelsen i dagens tekst: Den handler om gjeld.
En tjener som hadde en gjeld på ti tusen talenter.
Det er et helt absurd beløp.
En denar var en dagslønn.
En talent var 6000 denarer – 6000 dagslønner.
Det ville ta 18 år å tjene så mange dagslønner.
Så ganger du dette med ti tusen.
Det ville ta 180 tusen år å betale en slik gjeld ved hjelp av dagslønner.
Jeg leste et regnestykke i en bibelkommentar der dette ble anslått å tilsvare 30 milliarder kroner.
Og tjeneren ba i sin fortvilelse: - Bare ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale det tilbake, alt sammen.
Kongen forsto selvsagt at det aldri ville gå. Og så satte han en strek over hele regnskapet. Han etterga alt sammen.
Men så har liknelsen en epilog: Tjeneren som akkurat har fått ettergitt et helt statsbudsjett har penger til gode hos en kollega. Hundre denarer var ikke akkurat vekslepenger, men likevel en bagatell mot det den andre hadde fått ettergitt.
Men han som hadde fått ettergitt så mye, ville ikke ettergi noe selv.
De fleste av oss tenker at gjeld skal gjøres opp. Men det finnes gjeld som ikke kan gjøres opp på annen måte enn at den slettes.
Vår gjeld til Gud er en slik gjeld.
Men det betyr at også vår gjeld til hverandre må kunne slettes når vi ber hverandre om det. Det er det som heter nåde.
Det er det som heter frelse.
Men tilgivelsen forplikter.
Nåden forplikter.
Frelsen forplikter.
Derfor lærte Jesus oss å be slik: «Forlat oss vår skyld – som vi forlater våre skyldnere.»
Og han ga oss regnestykket 70 x 7.
Denne tekstbetraktningen er skrevet av Nils-Petter Enstad
La oss vandre i lyset
La oss vandre i lyset slik som han er lys,
vandre i Guds lys.
La oss vandre i lyset slik som han er lys,
vandre i Guds lys.
Omkved:
Vandre i Guds lys, vandre i Guds lys, vandre i Guds lys,
vandre i Guds kjærlighets lys.
La oss elske hverandre slik som han har elsket oss,
vandre i Guds lys.
La oss elske hverandre slik som han har elsket oss,
vandre i Guds lys.
La oss tilgi hverandre slik som han har tilgitt oss,
vandre i Guds lys.
La oss tilgi hverandre slik som han har tilgitt oss,
vandre i Guds lys.
Tekst og melodi: Ellen-Marie Wisløff, 1972 – Nr. 393 i Frelsesarmeens sangbok
Kommentarer
Legg inn en kommentar