Falske disipler og huset på fjell
Dagens tekst er hentet fra talen Jesus holdt og som vi kjenner som Bergprekenen. Her underviser Jesus om mange ulike tema. Han sier at vi som tror på Jesus skal gjengjelde ondt med godt, og vi skal elske våre fiender. Han påpeker at det ikke er verd ære å gi gaver til de fattige for å få oppmerksomhet eller be til Gud for å bli sett.
Jesu poeng er at det er hjerteforholdet som teller, og at vi som opplever Guds tilgivelse og nåde absolutt har mulighet til å elske andre. Jesus lærer disiplene «Fader vår», han ber dem om å ikke være bekymra for morgendagen. Et kjente ordspråk av Jesus finner vi også her under temaet om at vi ikke skal dømme: «Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget legger du ikke merke til?»
Mot slutten av dagens tekst snakker Jesus om falske disipler, og om å «bygge huset på fjell».
Dette er en krevende uttalelse fra Jesus. «Ikke alle som sier til meg Herre, Herre skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje». Han forsterker denne teksten med å si at det heller ikke hjelper å ha gjort kraftige gjerninger i Jesu navn.
Liknelsen om huset som var bygd på fjell har samme poeng. Den handler om å bygge på det Guds ord sier, hvis en skal bli stående i «flom og storm».
Å bygge på fjell er å bygge på Jesu budskap.
Å bygge på sand vil si å ikke høre Jesu ord og gjøre etter dem.
Det er naturlig å tenke at dette avsnittet handler om å tro og handle på det Jesus sier i hele Bergprekenen. Mye vil endres i verden om vi alle levde etter den. Og ikke minst, at vi gjør disse handlingene styrt fra hjertet, ikke for å få ros.
Hva er forskjellen mellom de som her kalles falske disipler, og de disiplene som Jesus kaller venner?
Hans venner er «de som gjør min himmelske fars vilje».
Vi får sjekke hva en av hans venner sier om temaet: Apostelen Johannes sier i sitt første brev i kapittel 3 vers 23: «Og dette er hans bud: Vi skal tro på hans Sønn Jesu Kristi navn og elske hverandre, slik han bød oss.»
Vi kan alle få ta i mot Guds sønns tilbud og nåde og tilgivelse. Da bygger vi livet «på fjell».
Bibelteksten:
«Ikke enhver som sier til meg: ‘Herre, Herre!’ skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?’ Da skal jeg si dem rett ut: ‘Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!’ Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell.
Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.»
Da Jesus hadde fullført denne talen, var folket slått av undring over hans lære, for han lærte dem med myndighet og ikke som deres skriftlærde (Matt 7, 21 – 29).
Denne tekstbetraktningen er skrevet av Jan Rudy Kristensen
Illustrasjonen denne gang er logoen til Frelsesarmeens kvinnebevegelsen Hjemforbundet
- den skal minne om at vi bygger hjemmet - huset - på Klippen Kristus og på Guds ord.
Lær meg å kjenne dine veie
Lær meg å kjenne dine veie
og gå dem trøstig skritt for skritt!
Jeg vet at hva jeg fikk i eie,
er borget gods, og alt er ditt.
Men vil din sterke hånd meg lede,
jeg aldri feil på målet ser,
og for hvert håp som dør her nede,
får jeg et håp i himlen mer.
Lær meg å kjenne dine tanker
og øves i å tenke dem!
Og når i angst mitt hjerte banker,
da må du kalle motet frem.
Når jeg har tenkt meg trett til døden,
si så hva du har tenkt, å Gud!
Da kan jeg se at morgenrøden
bak tvil og vånde veller ut.
Men lær meg fremfor alt å kjenne
din grenseløse kjærlighet,
den som kan tusen stjerner tenne
når lykkens sol for meg går ned.
Den tørrer tåren som den skapte
og leger såret som den slo.
Dens vei går gjennom det vi tapte,
den gir oss mere enn den tok.
Tekst: Jacob Pauli – Folketone fra Åseral
Nr. 404 i Frelsesarmeens sangbok
Kommentarer
Legg inn en kommentar