Vi kan juble med Jesus
Når vi møter Jesus i dagens bibeltekst, jubler han. Og han forteller disiplene hvorfor.
Bakgrunnen er at Jesus hadde sendt ut 72 av sine disipler, to og to, for å forkynne evangeliet. Han hadde gjort det samme med «de 12» tidligere, men her sier teksten at han utpekte 72 andre. Og de kommer glade tilbake. Evangeliet virka, de gjennomførte oppdraget. De forteller at til og med onde ånder er lydige når Jesu navn nevnes.
Jesus understreker deres opplevelse med å fortelle at han har sett djevelen falle ned fra himmelen. Men han forteller om en større glede enn at de onde makter lyder dem.
Han ber dem glede seg over at navnet er innskrevet i himmelen!
Jesus berøres sterkt av dette viktige budskapet. Så sterkt at han jubler, og henvender seg i takknemlighet til sin Far! Han takker Gud for at evangeliet ikke er forskningsbasert, det er «skjult for de vise og forstandige».
Evangeliet åpenbares! For de umyndige og små!
Det er god grunn til å juble sammen med Jesus. Det er ikke eget strev eller egen intelligens som gir adgang til Gud. Det er åpenbaringen om hvem Jesus er og det han har gjort, som leder til himmelen!
«Alt har Far overgitt til meg», sier Jesus. Og «ingen vet hvem Faderen er unntatt Sønnen».
Men heldigvis slutter han ikke der, han legger til «og den som Sønnen vil åpenbare det for»! Gud Far har gitt all makt til Sønnen.
Å holde dom er også gitt til Jesus. «Fordi han er en menneskesønn».
Jesus er prøvd i alt i likhet med oss.
Det er én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Jesus Kristus.
Det er godt at å vite at vi kan gå til en som har levd som et vanlig menneske her på jorda i litt over 30 år. Og som er et menneske også etter at han stod opp fra de døde, fór opptil himmelen og nå sitter ved Guds høyre hånd der.
Han forstår hvordan vi har det!
Og han jubler fortsatt over hver eneste en av oss som tar i mot budskapet om at Jesus døde for alle mennesker. Og han jubler når vi forteller om dette til andre.
Jesus lever, og han elsker oss!
Bibelteksten:
«I samme stund jublet (Jesus) i Den hellige ånd og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje. Alt har min Far overgitt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er, unntatt Faderen, og ingen vet hvem Faderen er, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.»
Da de var alene, vendte han seg til disiplene og sa: «Salige er de øynene som ser det dere ser! For jeg sier dere: Mange profeter og konger ville gjerne se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det» (Luk 10, 21-24).
Å, store Gud!
Å, store Gud, når på ditt verk jeg tenker
som du har frambrakt ved ditt allmakts ord,
og ser den omhu du din skapning skjenker,
så alt som lever mettes ved ditt bord.
Omkved:
I lovsang bryter da mitt hjerte ut:
Å, store Gud! Å, store Gud (2x)
Når tord’nen drønner og når stormen bruser,
når lynets glimt igjennom sfæren går,
når regnets friske vinder om meg suser,
og paktens skjønne bue for meg står…
Når sommervind lint stryker over vangen
og blomster farget pryder bekkens rand,
når gjennom lund og li går fuglesangen
og gran og bjørk står vakt ved speilblankt vann…
Når jeg i Skriften ser de mange under
som Gud har gjort fra Adams første tid,
og ser hvor trofast Herren alle stunder
har ført sitt folk igjennom livets strid…
Når alt som synet stenger engang faller,
og jeg får oppfylt se mitt håp, min tro,
når evighetens klare klokker kaller
min frelste sjel til salig sabbatsro…
Tekst: Carl Gustav Boberg – Nr. 636 i Frelsesarmeens sangbok
Kommentarer
Legg inn en kommentar