«Kunsten å vente» – en viktig strategi
Tekstbetraktning søndag før pinse
For drøye to år siden sendte General Brian Peddle ut et «OPPROP TIL OPPDRAG». For tiden jobber jeg med oversettelse av ei bok som beskriver hvordan dette vil se ut dersom vi tar det på alvor.
Første del av oppropet er slik:
«Jeg tror vi trenger å være klare for det Gud ønsker å gjøre med oss og gjennom oss. Dette er et kall til bønn, et kall til hellighet og et kall til å være ‘kampklare’ nå. At dette kallet haster og kan ikke ignoreres. Menn, kvinner og barn trenger Jesus.»
En del av det å være «kampklar» er å respondere på Ånden. Jesus sa klart at Den hellige ånd er den beste gaven som hans Far kan gi: «Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Far i himmelen gi Den hellige ånd til dem som ber ham!» (Lukas 11, 13).
Da jeg første gang opplevde Den hellige ånd som en reell kraft i livet mitt i 1972, ble dette verset en favoritt. Da jeg ble pappa, ønsket jeg selvfølgelig det beste for barna våre, og forsto verset enda bedre.
Utfordringen er at Gud aldri griper inn i privatlivet til barna sine uten at de selv vil. Vi må be ham om å gi oss Den Hellige Ånd. Det var det Jesus lærte disiplene sine.
Denne uka feiret vi Kristi himmelfartsdag. Det kan virke litt rart at Jesus like før han for opp til himmelen, sa: «Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Far har lovet, det som dere har hørt av meg…» (Apg 1, 4-5).
Men dette er bare rart hvis jeg tenker at «kunsten å vente» er en passiv strategi. Det er vanskelig å forestille seg noe mer aktivt enn barn som venter på det øyeblikket når julegaver skal pakkes ut. I Bibelen knyttes ofte venting til forventning. Det er fordi jeg venter på at noe skal gå i oppfyllelse i livet mitt. «Den som venter på Herren, får ny kraft» skrev Jesaja (40, 31). Det betyr at det er en kraft i det å vente.
Gud har overlatt til meg og mitt initiativ til å ta imot Den Hellige Ånd. Strategien er å be og vente i ‘forventning’. Gud ble allerede ferdig med sin del av løftet den dagen han øste ut Den hellige ånd over alle mennesker.
Det er bare å ta imot og bli «Kampklar» - mennesker trenger Jesus!
Bibelteksten:
«Den dagen skal det ikke være lys, bare kulde og frost. Det skal være én lang dag – Herren kjenner den – ikke dag og natt, ved kveldstid skal det være lyst. Den dagen skal det renne levende vann ut fra Jerusalem, halvparten til havet i øst og halvparten til havet i vest. Slik skal det være både sommer og vinter.
Da skal Herren være konge over hele jorden. Den dagen skal Herren være én og hans navn ett» (Sak 14, 6 – 9).
Denne tekstbetraktningen er skrevet av oberst Jostein Nielsen
I den stille, klare morgen
I den stille, klare morgen, som når dagen travlest er
og ved soleglad ved kveldens milde vind.
I den tause midnattstime og ved månens bleke skjær:
Jeg vil lytte etter lyden av hans trinn.
Omkved:
Se han kommer! Jesus kommer!
Fikentreet står i blommer!
Vår forløsningstime kommer!
Jeg vil lytte etter lyden av hans trinn!
Jeg har hørt hans trette trinn på Galileas fjell og vang
og ved Kedron da han gikk i hagen inn,
sett ham sorgbetynget vandre opp til Golgata sin gang
og følt sorgen under lyden av hans trinn.
Se, han kommer, han som alle tiders floker løse kan,
fredens morgen uten skyer bryter inn.
Ja, han kommer, å, min sjel, og setter alle ting i stand.
Jeg vil lytte etter lyden av trinn.
Tekst: H.A. Tandberg – Nr. 271 i Frelsesarmeens sangbok
For drøye to år siden sendte General Brian Peddle ut et «OPPROP TIL OPPDRAG». For tiden jobber jeg med oversettelse av ei bok som beskriver hvordan dette vil se ut dersom vi tar det på alvor.
Første del av oppropet er slik:
«Jeg tror vi trenger å være klare for det Gud ønsker å gjøre med oss og gjennom oss. Dette er et kall til bønn, et kall til hellighet og et kall til å være ‘kampklare’ nå. At dette kallet haster og kan ikke ignoreres. Menn, kvinner og barn trenger Jesus.»
En del av det å være «kampklar» er å respondere på Ånden. Jesus sa klart at Den hellige ånd er den beste gaven som hans Far kan gi: «Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Far i himmelen gi Den hellige ånd til dem som ber ham!» (Lukas 11, 13).
Da jeg første gang opplevde Den hellige ånd som en reell kraft i livet mitt i 1972, ble dette verset en favoritt. Da jeg ble pappa, ønsket jeg selvfølgelig det beste for barna våre, og forsto verset enda bedre.
Utfordringen er at Gud aldri griper inn i privatlivet til barna sine uten at de selv vil. Vi må be ham om å gi oss Den Hellige Ånd. Det var det Jesus lærte disiplene sine.
Denne uka feiret vi Kristi himmelfartsdag. Det kan virke litt rart at Jesus like før han for opp til himmelen, sa: «Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Far har lovet, det som dere har hørt av meg…» (Apg 1, 4-5).
Men dette er bare rart hvis jeg tenker at «kunsten å vente» er en passiv strategi. Det er vanskelig å forestille seg noe mer aktivt enn barn som venter på det øyeblikket når julegaver skal pakkes ut. I Bibelen knyttes ofte venting til forventning. Det er fordi jeg venter på at noe skal gå i oppfyllelse i livet mitt. «Den som venter på Herren, får ny kraft» skrev Jesaja (40, 31). Det betyr at det er en kraft i det å vente.
Gud har overlatt til meg og mitt initiativ til å ta imot Den Hellige Ånd. Strategien er å be og vente i ‘forventning’. Gud ble allerede ferdig med sin del av løftet den dagen han øste ut Den hellige ånd over alle mennesker.
Det er bare å ta imot og bli «Kampklar» - mennesker trenger Jesus!
Bibelteksten:
«Den dagen skal det ikke være lys, bare kulde og frost. Det skal være én lang dag – Herren kjenner den – ikke dag og natt, ved kveldstid skal det være lyst. Den dagen skal det renne levende vann ut fra Jerusalem, halvparten til havet i øst og halvparten til havet i vest. Slik skal det være både sommer og vinter.
Da skal Herren være konge over hele jorden. Den dagen skal Herren være én og hans navn ett» (Sak 14, 6 – 9).
Denne tekstbetraktningen er skrevet av oberst Jostein Nielsen
I den stille, klare morgen
I den stille, klare morgen, som når dagen travlest er
og ved soleglad ved kveldens milde vind.
I den tause midnattstime og ved månens bleke skjær:
Jeg vil lytte etter lyden av hans trinn.
Omkved:
Se han kommer! Jesus kommer!
Fikentreet står i blommer!
Vår forløsningstime kommer!
Jeg vil lytte etter lyden av hans trinn!
Jeg har hørt hans trette trinn på Galileas fjell og vang
og ved Kedron da han gikk i hagen inn,
sett ham sorgbetynget vandre opp til Golgata sin gang
og følt sorgen under lyden av hans trinn.
Se, han kommer, han som alle tiders floker løse kan,
fredens morgen uten skyer bryter inn.
Ja, han kommer, å, min sjel, og setter alle ting i stand.
Jeg vil lytte etter lyden av trinn.
Tekst: H.A. Tandberg – Nr. 271 i Frelsesarmeens sangbok
Kommentarer
Legg inn en kommentar