Han skal vokse!
Tekstbetraktning for andre søndag i treenighetstiden, 6. juni 2021
«Han skal vokse, jeg skal avta», sier Johannes til sine disipler om Jesus.
Det var dette han ville. At Jesus ble stadig mer populær gjorde ham faktisk glad!
Døperen Johannes hadde mange tilhørere som fulgte ham og var blitt døpt av ham. Jesus døpte også, og etterhvert var det stadig flere som fulgte Jesus.
Johannes hadde fortalt at det ikke var han som var Messias, men at han var sendt i forveien for ham. Han skulle peke på Messias, og vi kan se for oss at han gjorde det helt bokstavelig da han fikk øye på Jesus og sa: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!» (Joh 1, 29)
Skal Jesus få vokse i oss, må vi gi ham plass.
Å vokse som kristen og bære frukt er ikke noe vi presterer i oss selv. Det innebærer å la Jesus få plass i våre liv, la hans sinnelag få prege oss.
Det kan virke skummelt når vi snakker om å slippe Jesus til i livet.
Vi blir kanskje engstelige for å miste kontrollen, men Gud tenker større enn vi kan forestille oss.
Det er en allmektig Gud vi har med å gjøre, så det er ikke farlig å slippe Gud til i våre liv og la ham få mer plass.
Hva kan du egentlig gjøre bare i egen kraft, er det ikke bare bra å ha en som har all makt med på laget?
Johannes gav avkall på sine tilhørere og sin status for å kunne peke på Jesus. På samme måte trenger vi å gi avkall på det som hindrer Jesus i å være mester i våre liv.
«Han skal vokse, jeg skal avta.»
Våger vi å si det?
Våger vi å tenke det?
Våger vi å leve i det?
Bibelteksten:
De gikk til Johannes og sa til ham: «Rabbi, han som var sammen med deg på den andre siden av Jordan, og som du vitnet om, han døper nå, og alle går til ham.» Johannes svarte: «Et menneske kan ikke få noe uten at det blir gitt ham fra himmelen. Dere er selv mine vitner på at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham. Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens stemme. Denne gleden er nå blitt min, helt og fullt. Han skal vokse, jeg skal avta» (Joh 3, 26 – 30).
Denne tekstbetraktningen er skrevet av korpsleder Kari Tellefsen
Jeg vil prise min gjenløser
Jeg vil prise min gjenløser
for hans store kjærlighet.
All min skyld han helt utslettet
og gav sjelen liv og fred.
Omkved:
Syng, å syng om min gjenløser!
Med sitt blod han kjøpte meg.
Jeg ble fri da han frivillig
tok min skyld og straff på seg.
Jeg vil synge om den sannhet,
for min sjel så dyrebar,
at for meg han hang på korset
og et soningsoffer var.
Jeg vil prise min gjenløser
for hans underfulle makt.
Død og helvet’ han beseiret,
all ting er ham underlagt.
Jeg vil takke min gjenløser
for den seier han meg gav,
så min sjel kan triumfere
over synd og død og grav.
Tekst: P.P. Bliss – Norsk tekst: Elevine Heede
Nr. 325 i Frelsesarmeens sangbok
«Han skal vokse, jeg skal avta», sier Johannes til sine disipler om Jesus.
Det var dette han ville. At Jesus ble stadig mer populær gjorde ham faktisk glad!
Døperen Johannes hadde mange tilhørere som fulgte ham og var blitt døpt av ham. Jesus døpte også, og etterhvert var det stadig flere som fulgte Jesus.
Johannes hadde fortalt at det ikke var han som var Messias, men at han var sendt i forveien for ham. Han skulle peke på Messias, og vi kan se for oss at han gjorde det helt bokstavelig da han fikk øye på Jesus og sa: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!» (Joh 1, 29)
Skal Jesus få vokse i oss, må vi gi ham plass.
Å vokse som kristen og bære frukt er ikke noe vi presterer i oss selv. Det innebærer å la Jesus få plass i våre liv, la hans sinnelag få prege oss.
Det kan virke skummelt når vi snakker om å slippe Jesus til i livet.
Vi blir kanskje engstelige for å miste kontrollen, men Gud tenker større enn vi kan forestille oss.
Det er en allmektig Gud vi har med å gjøre, så det er ikke farlig å slippe Gud til i våre liv og la ham få mer plass.
Hva kan du egentlig gjøre bare i egen kraft, er det ikke bare bra å ha en som har all makt med på laget?
Johannes gav avkall på sine tilhørere og sin status for å kunne peke på Jesus. På samme måte trenger vi å gi avkall på det som hindrer Jesus i å være mester i våre liv.
«Han skal vokse, jeg skal avta.»
Våger vi å si det?
Våger vi å tenke det?
Våger vi å leve i det?
Bibelteksten:
De gikk til Johannes og sa til ham: «Rabbi, han som var sammen med deg på den andre siden av Jordan, og som du vitnet om, han døper nå, og alle går til ham.» Johannes svarte: «Et menneske kan ikke få noe uten at det blir gitt ham fra himmelen. Dere er selv mine vitner på at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham. Den som har bruden, han er brudgom. Men brudgommens venn som står og hører på ham, gleder seg stort over å høre brudgommens stemme. Denne gleden er nå blitt min, helt og fullt. Han skal vokse, jeg skal avta» (Joh 3, 26 – 30).
Denne tekstbetraktningen er skrevet av korpsleder Kari Tellefsen
Jeg vil prise min gjenløser
Jeg vil prise min gjenløser
for hans store kjærlighet.
All min skyld han helt utslettet
og gav sjelen liv og fred.
Omkved:
Syng, å syng om min gjenløser!
Med sitt blod han kjøpte meg.
Jeg ble fri da han frivillig
tok min skyld og straff på seg.
Jeg vil synge om den sannhet,
for min sjel så dyrebar,
at for meg han hang på korset
og et soningsoffer var.
Jeg vil prise min gjenløser
for hans underfulle makt.
Død og helvet’ han beseiret,
all ting er ham underlagt.
Jeg vil takke min gjenløser
for den seier han meg gav,
så min sjel kan triumfere
over synd og død og grav.
Tekst: P.P. Bliss – Norsk tekst: Elevine Heede
Nr. 325 i Frelsesarmeens sangbok
Kommentarer
Legg inn en kommentar