Jesus salves i Betania

Tekstbetraktning for palmesøndag, 28. mars 2021

I følge Matteus møter vi Jesus to dager før påske i dagens tekstfortelling.
Han har nettopp gjennomført sitt inntog i Jerusalem, han har veltet pengevekslernes bord, han har helbredet blinde og lamme og han har forbannet et fikentre slik at det visnet.
Han fortsetter med å ta et oppgjør med fariseerne i flere omganger, gråter over Jerusalem og profeterer om tider som skulle komme.
Jesus forteller disiplene at han skal korsfestes, og overprestene og folkets eldste konspirerer for å få Jesus drept uten for mye oppstyr.

I dagens tekst leser vi at Jesus oppholder seg i Betania hos Simon den spedalske - kanskje en spedalsk Jesus hadde helbredet?
Evangelisten Johannes forteller at Lasarus også var der, og at Marta vartet opp.
En liten pust i bakken for Jesus og disiplene, blant venner.

Da kommer det ei kvinne bort til ham og heller dyr salve over hodet hans.
Det utløser et spetakkel blant disiplene: Dette var sløseri! Salven kunne vært solgt og pengene gitt til de fattige!
Johannes sier at Judas var den som var mest frampå, for han stjal av kassa.
Men Jesu tanker er fylt av det som ligger foran denne dagen.

Han skal dø for våre synder, han skal åpne veien til Gud og det evige liv for alle mennesker. Han skal gjennomgå tortur og død.
Jesus sier om kvinnens handling at hun salvet ham for hans gravferd. Og han setter pris på at hun gjorde det. I all aktiviteten fram mot korsfestelsen er dette en hyllest til Jesus Kristus fra ei kvinne. Johannes sier hun het Maria.
Så går det slag i slag.
Judas avtaler like etter å forråde Jesus, Jesus og disiplene har sitt siste måltid, Peter fornekter Jesus og Jesus opplever fangenskap og korsfestelse.
Han blir gjort til synd og Gud forlater ham en periode.
For vår skyld.
Jesus ba disiplene om å ikke plage denne kvinnen, han profeterte at fortellingen om hun som salvet ham skulle fortelles der evangeliet blir forkynt.
Hun så Jesus, og forberedte ham for å dø for oss alle.
Måtte vi i påsken som ligger foran få nåde til å «salve», hylle og takke Jesus for at han gjennomførte det han kom for!
Jesus lever!

Bibelteksten:
«Mens Jesus var i Betania, hjemme hos Simon den spedalske, kom det en kvinne bort til ham med en alabastkrukke med kostbar salve. Den helte hun ut over hodet hans mens han lå til bords. Disiplene så det og ble forarget. «Hva skal denne sløsingen være godt for?» sa de. «Salven kunne vært solgt for en stor sum og pengene gitt til hjelp for de fattige.» Men Jesus merket det og sa til dem: «Hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg. De fattige har dere alltid hos dere, men meg har dere ikke alltid. Da hun helte denne salven ut over kroppen min, salvet hun meg til min gravferd. Sannelig, jeg sier dere: Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne» (Matt 26, 6 – 13).


Denne tekstbetraktningen er skrevet av Jan Rudy Kristensen


Deg være ære
Deg være ære, Herre over dødens makt!
Evig skal døden være Kristus underlagt.
Lyset fyller haven, se, en engel kom,
åpnet den stengte graven, Jesu grav er tom!
Kor:
Deg være ære, Herre over dødens makt!
Evig skal døden være Kristus underlagt.


Se, Herren lever! Salig morgenstund!
Mørkets makter bever. Trygg er troens grunn.
Jubelropet runger: Frelseren er her!
Pris ham, alle tunger, Kristus Herre er!

Frykt ikke mere! Evig er han med.
Troens øye ser det: Han gir liv og fred.
Kristi navn er ære, seier er hans vei,
evig skal han regjere, aldri frykter jeg.

Tekst: Edmond L. Burdy – Norsk tekst: Arne Fjellberg
Nr. 30 i Frelsesarmeens sangbok

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

«Jeg tror jeg skjønner korset»

«Betesda er åpen»

Evangeliets kontraster