Forsoningens tjeneste
Dagens tekst er hentet fra Paulus’ andre brev til korinterne.
Brevene fra Paulus er de eldste skriftene i det nye testamente. Det gjør det ekstra interessant å lese dem. Menigheten i Korint ble grunnlagt av Paulus, og han skriver dette brevet for å rettlede menigheten og for å be dem fokusere på det som er viktig.
Idet vi går inn i teksten har Paulus gått gjennom at vi som kristne er tjenere for en ny pakt som bygger på ånd, og ikke på lovens bokstav. Han beskriver det å bære denne Guds kraft, vi som kun er skrøpelige mennesker, som å ha en skatt i leirkar. Og han forteller at den som er i Kristus er en ny skapning, det gamle er borte og noe nytt er kommet til.
I dagens tekst har Paulus to hovedpoeng: Gud forsonte verden med seg selv, og Gud har gitt oss som tror på ham forsoningens tjeneste.
Frelsen er utelukkende Guds verk.
Paulus skriver at forsoningen virker slik at Gud ikke tilregner oss våre misgjerninger fordi han ved Kristus forsonte verden med seg selv. Dette gjorde han ved at Jesus, som ikke hadde syndet, ble gjort til synd.
Jesus døde for alle!
Dette gjorde at Gud kunne gi oss sin rettferdighet, kle oss i den.
Dette er vanskelig å forstå. Men den treenige Gud valgte altså å bli født som et menneske, leve et menneskeliv uten å gjøre urett, og overta vår synd og skyld.
Han gjør opp vår regning, han setter oss fri! Og Gud gjør dette fullkomment.
Ved å ta i mot Guds tilbud om forsoning står vi overfor Gud som om vi aldri har syndet.
Det betyr at vi har adgang til den levende Gud, og Jesus sier vi kan kalle Gud for far.
Hvilken forandring som skjer!
Vi trenger ikke rødme av skam foran Gud, vi kan lene oss til ham og vite at han elsker oss!
Paulus mener at dette har som konsekvens at vi som har opplevd tilgivelse må fortelle om dette underet til andre!
Alle må få se hva Jesus gjorde, alle skal bli satt fri fra sin synd!
Alle skal få oppleve Gud farskjærlighet!
Det er dét Gud ønsker!
La oss alle ta i mot Guds nåde, og la oss spre budskapet om forsoningen til alle mennesker.
Gud velsigne oss alle.
Bibelteksten: «Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste. For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss. Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er Gud selv som formaner gjennom oss. Vi ber dere på Kristi vegne: La dere forsone med Gud! Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet» (2 Kor 15 18 – 21).
Denne tekstbetraktningen er skrevet av Jan Rudy Kristensen
Jesus, din søte forening å smake
Jesus, din søte forening å smake
lenges og trenges mitt hjerte og sinn.
Riv meg fra alt det meg holder tilbake,
dra meg i deg, min begynnelse, inn!
Vis meg med klarhet min avmakt og møye,
vis meg fordervelsens avgrunn i meg,
at seg naturen til døden kan bøye,
Ånden alene må leve for deg!
Styrk du meg kraftig i sjelen her inne,
at jeg kan kjenne hva Ånden formår!
Styr du min tunge og tankene mine,
led meg og lokk meg så svak som jeg går!
Meg og hva mitt er, jeg gjerne må miste
når du alene i sjelen vil bo,
og seg omsider på døren må liste
alt som forstyrrer min innerste ro.
Nådigste Jesus, nå jeg vil meg binde
ved dine løfter, din trofaste pakt:
Hver den som ber og som leter skal finne!
Så har de sanndrue lepper jo sagt.
Jeg vil med kvinnen fra Kanaans egne
rope i lengsel og aldri bli still
før du på bønnen til slutning må tegne:
Amen, ja amen, deg skje som du vil!
Tekst: J.L.C Allendorf
Nr. 332 i Frelsesarmeens sangbok
Kommentarer
Legg inn en kommentar