Se Jesus
«Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham. Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide. Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.» Da han hadde sagt dette, spyttet han på jorden, laget til leire med spyttet og smurte den på mannens øyne. Så sa han: «Gå og vask deg i Siloa-dammen!» Siloa betyr utsendt. Mannen gikk dit og vasket seg, og han kom tilbake seende (…). Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han møtte ham, spurte han: «Tror du på Menneskesønnen?» Han svarte: «Hvem er han da, gode herre, så jeg kan tro på ham?» Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.» «Jeg tror, Herre», sa mannen. Og han tilba ham» (Joh 9, 1-7; 35b-38).
Er dette en fortelling om lydighet?
Når den blinde mannen gjorde som Jesus sa, gikk og vasket seg, kunne han se, han som aldri hadde opplevd det før.
Det kan også være om Guds allmakt, eller om menneskers tvil på Guds storhet, eller vår utfordring med å forstå at ting kan gjøres på en annen måte enn det vi vanligvis gjør, at ikke alt og alle passer inn i våre oppleste og vedtatte normer og regler.
Hvordan ser vi hverandre?
Den andres potensiale, hennes evner og anlegg?
Hans håp og drømmer?
Den blinde mannen hadde aldri sett noen, han var født blind.
Bibelteksten denne søndagen deles i to, og noe av historien forsvinner. Der fortelles det at menighetens eldste, prestene, de som fulgte reglene, ikke aksepterte at Jesus helbredet på hviledagen. De ville også ha bevis for at den blinde virkelig aldri hadde kunnet se. Til slutt ble han utstøtt fra menighetshuset. Bortvist fra menigheten, det gode selskp.
Vi er kanskje der, vi også?
Det som utfordrer vår oppfatning av det akseptable, som bryter grensene for hva som går an, blir vanskelig for oss å akseptere og håndtere. Vi holder også fast på vår måte å gjøre tingene på.
Kanskje kan vi forstå fariseerne og prestenes reaksjon ut fra våre egne liv og holdninger?
Alikevel ønsker vi å oppleve han som er Verdens lys.
Vi vil være med når han gir muligheten for den blinde til å se. Når de som ikke har sett Jesus får møte ham ansikt til ansikt. Han som også gir oss muligheten til å få Verdens Lys inn i våre liv.
«Du har sett ham, det er han som snakker med deg».
Gi meg Jesus, bare Jesus.
Deg å få skode
Deg å få skode er sæla å nå,
Gud, ver det syn som mitt hjarta vil sjå;
ver du for tanken min dyraste skatt,
ljoset som strålar ved dag og ved natt!
Ver du min visdom, mi sanning og trøyst,
tal du det levande ord med di røyst!
Far, lat meg vere barn her hjå deg.
Kom til meg, Herre, ja bu du i meg!
Ver du i striden mitt skjold og mitt sverd;
ver du det merke som syner mitt verd,
livd for mi sjel, den tryggaste vakt;
lyft meg mot himlen, du makt i mi makt!
Rikdom og ære, som menneske gjev,
er ikkje meir enn den morknande vev.
Du er min arv som varer til sist,
himmelske konge, det veit eg for visst.
Konge i æva, å lat du meg då,
sigrande inn i ditt rike få gå!
Ver du mi tru, den vona eg ber
til eg får skode din herlegdom der.
Nr. 31 I Frelsesarmeens sangbok – Tekst: Mary Bryne/Eleanor Hull
Norsk tekst: Arve Brunvoll
Irsk folketone
Kommentarer
Legg inn en kommentar