Såkornets hemmelighet og sennepsfrøets målestokk
I det som er prekentekst for såmannssøndagen denne gang forteller Jesus to forskjellige liknelser. Begge er varianter av lignelser han også fortalte flere ganger og som vi finner i evangeliene.
Lignelsene om såmannen er kanskje de vi kjenner best.
Såmannsmotivet gikk rett inn i folks hverdag den gang Jesus brukte det, og det er et bilde vi fremdeles er fortrolige med.
Vi har sett bilder av det.
Med tanke på at det i år er 250 år siden Hans Nielsen Hauge ble født, er det naturlig å minne hverandre om at det var mens han arbeidet på åkeren hjemme i Tune at Herrens kall kom til ham.
I det som er dagens tekst beskriver Jesus såmannsarbeidet og det dette fører til som et mysterium.
Om såmannen sier han: «Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer».
Såmannen har sådd kornet – det som skjer deretter har han verken kontroll på eller mulighet til å fatte. Det bare vokser fram.
Men så forteller Jesus en lignelse til: Den om sennepsfrøet.
Det er også en liknelse han brukte flere ganger: Fem ganger kan vi lese at Jesus bruker sennepsfrøet som målestokk på troen eller som målestokk på Guds rike. Vi kan rett og slett snakke om sennepsfrøets målestokk! «Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden, men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster».
Det finnes store frø i naturen.
En potet.
Ei nøtt.
Dette er frø som vi ikke har problemer med å se eller kjenne igjen.
Men det er ikke slike store frø som er Gudsrikets målestokk.
Jesus bruker det minste av alle frø som modell. Tro som et sennepsfrø!
Det er sprengkraft i et slikt bilde.
Tro har ikke med volum å gjøre.
Ingen vil si: «Jeg har tro som ei eikenøtt» eller «Jeg har tro som ei kokosnøtt».
Det er sennepsfrøet er troens målestokk.
Tro er tro.
Det blir meningsløst, sett i lyset av sennepsfrøet, å snakke om en stor eller liten tro.
Tro er ingen kraftprestasjon. Troen er undergitt Såkornets lov og sennepsfrøets målestokk.
Det er stikkordene for både kirkevekst og åndelig vekst for den enkelte av oss.
Bibelteksten:
Og (Jesus) sa: «Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset. Så snart grøden er moden, svinger han sigden, for høsten er kommet.»
Han sa: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke? Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden, men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store greiner at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.»
Med mange slike lignelser talte han ordet til dem, så mye de var i stand til å høre. Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med disiplene, forklarte han alt for dem (Mark 4, 26 – 34).
Tenk hvilken nåde
Tenk hvilken nåde av Herrens Gud
at vi får være hans sendebud
og til den døende verden gå
for der Guds kjærlighets sæd å så.
Omkved:
Gå, gå, høsten er stor!
Gå, gå, søster og bror!
Gå med Guds sæd, med livets ord!
Gå, gå, høsten er stor.
Er du enn ringe som fordum Rut,
nøl ei å gå på Guds åker ut.
Kanskje at der noen aks er gjemt
som dine brødre har ganske glemt.
Bli ikke trett, men så sæden ut,
kjærlighet sikkert gir lønn til slutt.
Selv om vi ofte med tårer sår,
en gang med glede vi høste får.
Snart er vår arbeidsdag slutt, vi går
inn til den hvile som forestår,
møter så dem vi har vunnet her
strålende så som juveler der.
Tekst og tone: Erik Bergquist
Nr. 548 i Frelsesarmeens sangbok
Kommentarer
Legg inn en kommentar