Jesus vil ha alle med!
Tekstbetraktning for tredje søndag i åpenbaringstiden
«(Jesus) måtte reise gjennom Samaria, og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef. Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time.
Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.» Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat. Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene. Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.»
«Herre», sa kvinnen, «du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du da det levende vannet fra? Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og buskapen drakk av den.» Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann.»
Da sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom så hit.» «Jeg har ingen mann», svarte kvinnen. «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann», sa Jesus. «For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier, er sant.» «Herre, jeg ser at du er en profet», sa kvinnen. «Våre fedre tilba Gud på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe.» Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»
«Jeg vet at Messias kommer», sier kvinnen – Messias er det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.» Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg» (Joh 4, 4-26).
Johannes forteller her om at Jesus reiser hjemover fra Judea til Galilea.
Han har vært sammen med døperen Johannes, og han har hatt sin nattlige samtale med Nikodemus som oppsummeres gjennom «Den lille bibel» i Johannes 3, 16. «For så høyt har Gud elsket verden». Det brøt ut en vekkelse omkring Jesus. Det var flere som fulgte ham enn Johannes.
Jesus forsto at fariseerne så dette, og han trakk seg tilbake og ville hjemover. På veien, i byen Sykar i Samaria, ved Jakobskilden, møter han ei kvinne som er på vei for å hente vann.
Da bryter Jesus med god, jødisk folkeskikk: Han snakker med en samaritan, og han snakker med ei kvinne. Og kvinnen er heller ikke populær i eget miljø, hun har hatt mange menn og det var ikke passende. Jesus ber henne om noe å drikke. Hun blir naturlig nok overraska. En jødisk mann snakker til henne!
De får en samtale om vann og «levende vann».
Vi ser hvordan Jesus svært bevisst unngår å komme i konfrontasjon med henne.
Han kunne kritisert hennes religion, og han kunne kritisert hennes livsstil.
I stedet sier han at han kan gi henne evig liv, han kan gi henne en indre kilde ovenfra.
Han kan gi henne en ny start for tid og evighet. Det ender med at hun forstår at Jesus vet alt om henne.
Det gjør henne ikke redd, men glad!
Hun forstår at han er en profet, og konkluderer med at han er Messias, Kristus!
Slik møter Jesus oss alle.
Han vet alt om oss, men han elsker oss og tar imot oss slik vi er!
Han vil at vi skal møte folk på samme måte.
Han vil at vi skal se mennesket som Jesus døde for!
Som kristne angriper vi ikke andres tro eller livsstil, vi forteller om muligheten for et nytt liv basert på tilgivelse.
Vi skal være vitner om det vi har opplevd med Jesus.
Begeistring for evangeliet er smittsomt, og flere vil møte Jesus.
Mange i Sykar kom til tro ved at kvinnen vitnet om sitt møte med Jesus, og det ble starten på en menighet.
Vi må be om at Gud gir oss nåde til å møte folk slik han gjør det!
Jesus vil ha alle med!
Denne tekstbetraktningen er skrevet av Jan Rudy Kristensen
Det finns en kilde
En kvinne kom til brønnen,
for å få sin krukke fylt.
Hennes liv var helt forfeilet,
og hjertet fullt av skyld.
Der fikk hun møte Jesus,
som sa «Din synd jeg ser,
men drikk av livets kilde,
du tørster aldri mer!»
Omkved:
Det finns en kilde,
fra Gud den veller fram,
det levende vannet
av kjærlighet fra ham!
Drikk av det vannet
og evig liv du får.
Det fins en kilde,
fra Golgata den går.
Det kom et vær fra himlen,
som en ild kom Ånden ned.
Den fylte hele rommet,
og gav dem mot og fred.
Vår Herre Jesus lovet
en Åndens kraft fra ham,
fra dypet av ditt indre,
skal kilden velle fram.
«(Jesus) måtte reise gjennom Samaria, og der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef. Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time.
Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.» Disiplene hans var nå gått inn i byen for å kjøpe mat. Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene. Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.»
«Herre», sa kvinnen, «du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor får du da det levende vannet fra? Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob? Han ga oss brønnen, og både han selv, sønnene hans og buskapen drakk av den.» Jesus svarte: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.» Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente opp vann.»
Da sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom så hit.» «Jeg har ingen mann», svarte kvinnen. «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann», sa Jesus. «For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier, er sant.» «Herre, jeg ser at du er en profet», sa kvinnen. «Våre fedre tilba Gud på dette fjellet, men dere sier at Jerusalem er stedet der en skal tilbe.» Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne, den time kommer da det verken er på dette fjellet eller i Jerusalem dere skal tilbe Far. Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Men den time kommer, ja, den er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»
«Jeg vet at Messias kommer», sier kvinnen – Messias er det samme som Kristus – «og når han kommer, skal han fortelle oss alt.» Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg» (Joh 4, 4-26).
Johannes forteller her om at Jesus reiser hjemover fra Judea til Galilea.
Han har vært sammen med døperen Johannes, og han har hatt sin nattlige samtale med Nikodemus som oppsummeres gjennom «Den lille bibel» i Johannes 3, 16. «For så høyt har Gud elsket verden». Det brøt ut en vekkelse omkring Jesus. Det var flere som fulgte ham enn Johannes.
Jesus forsto at fariseerne så dette, og han trakk seg tilbake og ville hjemover. På veien, i byen Sykar i Samaria, ved Jakobskilden, møter han ei kvinne som er på vei for å hente vann.
Da bryter Jesus med god, jødisk folkeskikk: Han snakker med en samaritan, og han snakker med ei kvinne. Og kvinnen er heller ikke populær i eget miljø, hun har hatt mange menn og det var ikke passende. Jesus ber henne om noe å drikke. Hun blir naturlig nok overraska. En jødisk mann snakker til henne!
De får en samtale om vann og «levende vann».
Vi ser hvordan Jesus svært bevisst unngår å komme i konfrontasjon med henne.
Han kunne kritisert hennes religion, og han kunne kritisert hennes livsstil.
I stedet sier han at han kan gi henne evig liv, han kan gi henne en indre kilde ovenfra.
Han kan gi henne en ny start for tid og evighet. Det ender med at hun forstår at Jesus vet alt om henne.
Det gjør henne ikke redd, men glad!
Hun forstår at han er en profet, og konkluderer med at han er Messias, Kristus!
Slik møter Jesus oss alle.
Han vet alt om oss, men han elsker oss og tar imot oss slik vi er!
Han vil at vi skal møte folk på samme måte.
Han vil at vi skal se mennesket som Jesus døde for!
Som kristne angriper vi ikke andres tro eller livsstil, vi forteller om muligheten for et nytt liv basert på tilgivelse.
Vi skal være vitner om det vi har opplevd med Jesus.
Begeistring for evangeliet er smittsomt, og flere vil møte Jesus.
Mange i Sykar kom til tro ved at kvinnen vitnet om sitt møte med Jesus, og det ble starten på en menighet.
Vi må be om at Gud gir oss nåde til å møte folk slik han gjør det!
Jesus vil ha alle med!
Denne tekstbetraktningen er skrevet av Jan Rudy Kristensen
Det finns en kilde
En kvinne kom til brønnen,
for å få sin krukke fylt.
Hennes liv var helt forfeilet,
og hjertet fullt av skyld.
Der fikk hun møte Jesus,
som sa «Din synd jeg ser,
men drikk av livets kilde,
du tørster aldri mer!»
Omkved:
Det finns en kilde,
fra Gud den veller fram,
det levende vannet
av kjærlighet fra ham!
Drikk av det vannet
og evig liv du får.
Det fins en kilde,
fra Golgata den går.
Det kom et vær fra himlen,
som en ild kom Ånden ned.
Den fylte hele rommet,
og gav dem mot og fred.
Vår Herre Jesus lovet
en Åndens kraft fra ham,
fra dypet av ditt indre,
skal kilden velle fram.
Kommentarer
Legg inn en kommentar