Han som svarer med ild
«En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette!»
Slik sto døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene. Fra hele Judea og Jerusalem dro alle ut til ham. De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordanelven.
Johannes gikk kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og han levde av gresshopper og villhonning. Han forkynte: «Det kommer en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned og løse sandalremmen hans. Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den hellige ånd.»
På den tiden kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble døpt i Jordan av Johannes. Straks han steg opp av vannet, så han himmelen dele seg, og han så Ånden komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede» (Mark 1, 3 – 11).
Med dagens tekst befinner vi oss helt i forkant av at Jesus begynner sitt virke; vi er i det vi kan kalle «stafettvekslingen» mellom Døperen Johannes og Jesus.
Døperen Johannes var han som skulle berede veien for Messias.
Han var den siste av de gammeltestamentlige profetene.
Det var han som sa om forholdet mellom seg og Jesus: «Han skal vokse, jeg skal avta».
Det var han som pekte på Jesus og sa: «Se, der er Guds Lam som bærer verdens synd».
Mange bibelsteder bruker ordet «ild» for å beskrive det Gud gjør.
Johannes brukte ilden for å understreke forskjellen mellom Jesu tjeneste og hans egen.
Selv døpte han med vann – Jesus skulle døpe med ild (se Matt 3).
Kanskje mintes han profeten Elia sine ord da kampen sto mellom ham og 400 avgudsprofeter: «Den guden som da svarer med ild, han er Gud» (1 Kong 18,24). Johannes ble også sammenliknet med Elia – «Ildprofeten».
Ilden var kjennetegnet på Gud og Guds kraft.
I Åpenbaringsboka blir menigheten i Laodikea oppfordret til å kjøpe «gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik» (3, 18).
Også i den kristne sangskatten er motivet «dåp i ild» brukt flere ganger. Sangen «Gjenoppliv ditt folk» er ett eksempel, når vi der ber slik: «Rekk ut ditt veldes arm, å, Gud, og døp oss med din ild».
Ordene «dåp i ild» fører også tanken hen til pinsedagen.
Da viste Den hellige ånd seg ved å sette seg som ildtunger på apostlenes hoder.
Da den senere så verdenskjente evangelisten Gipsy Smith skulle forklare hva som skjedde da han ble omvendt, sa han: «Det ble så varmt i hjertet mitt».
Herrens ild har to funksjoner i evangeliene: Dåpen i ild som en utrustning til tjeneste, men også ilden som en måte å fjerne alt rusk og rask på; alt som ikke kan bli stående.
Herren er den som svarer med ild!
Ånd fra himlen
Ånd fra himlen, kom med nåde,
kom med liv og lys her ned.
La din guddomsmakt nå råde,
gjør oss vis til salighet!
Livets ord du selv forklare,
så det virker hva du vil.
La oss her dets kraft erfare,
fyll vår sjel med hellig ild!
Herre Jesus, du vår glede,
kom med legedom og fred!
Tal til oss som er til stede
om din store kjærlighet!
Kom til hvert bedrøvet hjerte
som på syndens byrde bær',
før dem ut av angst og smerte,
tal din fred til sjelen her!
Kom, ja, kom, å, Herre kjære,
treng i våre hjerter inn.
Styrk vår tro og hjelp oss lære,
bli deg lik i sjel og sinn.
Å, du må deg til oss vende,
du alene er vårt håp.
Ild fra himlen du oss sende,
døp oss her med Åndens dåp!
Hør vår bønn, all godhets giver,
Fader, Sønn og Hellig Ånd!
Du som var og alltid bliver,
rekk nå ut din allmakts hånd!
Kom til gamle, kom til unge
I din kraft og herlighet.
Så skal vi med jubel synger:
Herren er på dette sted!
Tekst og melodi: Elevine Heede – Nr. 643 i Frelsesarmeens sangbok – vers 3 er gjengitt etter Metodistkirkens Salmebok, nr. 30
Kommentarer
Legg inn en kommentar