Kvinnen i templet
Tekstbetraktning for romjulssøndagen 27. desember 2020
«Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var langt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år og hadde siden levd som enke til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag. I samme stund kom også hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem» (Luk 2, 36-38).
Dette andre kapitlet i Lukas-evangeliet inneholder stoff evangelisten har samlet om tida fra Jesus ble født til han fikk besøke tempelet i Jerusalem som 12-åring. Lukas har ikke tatt med fortellingen om besøket av de vise menn, men kapitlet er handlingsmettet nok. Det hele plasseres tidsmessig under en folketelling etter initiativ av keiser Augustus mens Kvirinius var landshøvding i Syria.
Vi kjenner godt juleevangeliet, med gjetere på jobb som fikk englebesøk og ble sendt for å se frelseren som var født.
Lukas har kanskje denne fortellingen fra Maria, for han sier at Maria tok vare på alt som ble sagt og «grunnet på det». Og Lukas presiserer at han bygger på vitnesbyrd fra de som var øyenvitner.
Åtte dager seinere får Jesus navn og blir omskåret. Navnet er det engelen sa til Maria i det første kapitlet: «Du skal gi ham navnet Jesus».
Etter cirka en måned, den påbudte renselsestida, tar de ham til Jerusalem for å bringe et offer som loven sa.
De bærer fram det offeret fattige kunne bringe, to duer.
Der møter de Simeon, som var ledet av Ånden til tempelet den dagen. Han profeterer, med Jesus i armene, at han har sett Guds frelse, og at Jesus skal være et lys til åpenbaring for hedningene og Israel.
Enda mer for Maria å tenke på.
Dagens tekst forteller at ei kvinne som var i tempelet hele tida, der hun ba og fastet.
Hun var profet, var 84 år og het Anna. Det står lite om henne. Men når hun hører Simeon profetere om barnet som er frelseren, kommer hun fram og priser Gud.
Her kunne fortellingen sluttet.
En ny bekreftelse på at Jesus er Messias.
Men for Anna begynner noe nytt, hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet!
Vi hører ikke mer om henne.
Men det hun startet, å fortelle andre om frelseren, har aldri stanset.
Og budskapet om at Jesus ble født for å bringe mennesker frihet er like aktuelt i dag.
Må Gud gi oss nåde til å spre det glade budskapet om at det ble født en frelser i Davids by, han som er Messias. Jesus Guds sønn.
Det fins ikke noe bedre å fortelle til folk!
Denne tekstbetraktningen er skrevet av Jan Rudy Kristensen
Her kommer dine arme små
Her kommer dine arme små,
å Jesus, i din stall å gå.
Opplys enhver i sjel og sinn
å finne veien til deg inn!
Vi løper deg med sang imot
og kysser støvet for din fot,
å, salig stund, å, søte natt
da du ble født, vår sjeleskatt!
Velkommen fra din himmelsal
til denne verdens tåredal
hvor man deg intet annet bød
enn stall og krybbe, kors og død!
Men, Jesus, hvordan går det til
at dog så få betenke vil
den store, store kjærlighet
som drog deg til vår jammer ned?
Å, drag oss ganske til deg hen,
du store, milde sjelevenn,
så vi i troen favner deg
og følger på din himmelvei!
La verden ei med all sin makt
oss vende bort fra nådens pakt,
men gi at all vår lengsel må
til deg, til deg alene stå!
Så skal det skje at vi en gang,
blant alle helgners frydesang
i himlens glade paradis
skal prise deg på englevis.
Her står vi nå i flokk og rad
om deg, vårt skjønne hjerteblad.
Å, hjelp at vi og alle må
i himmelen for din trone stå.
Tekst: H.A. Brorson – Nr. 213 i Frelsesarmeens sangbok
«Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var langt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år og hadde siden levd som enke til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri tempelet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag. I samme stund kom også hun fram og lovpriste Gud, og hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet for Jerusalem» (Luk 2, 36-38).
Dette andre kapitlet i Lukas-evangeliet inneholder stoff evangelisten har samlet om tida fra Jesus ble født til han fikk besøke tempelet i Jerusalem som 12-åring. Lukas har ikke tatt med fortellingen om besøket av de vise menn, men kapitlet er handlingsmettet nok. Det hele plasseres tidsmessig under en folketelling etter initiativ av keiser Augustus mens Kvirinius var landshøvding i Syria.
Vi kjenner godt juleevangeliet, med gjetere på jobb som fikk englebesøk og ble sendt for å se frelseren som var født.
Lukas har kanskje denne fortellingen fra Maria, for han sier at Maria tok vare på alt som ble sagt og «grunnet på det». Og Lukas presiserer at han bygger på vitnesbyrd fra de som var øyenvitner.
Åtte dager seinere får Jesus navn og blir omskåret. Navnet er det engelen sa til Maria i det første kapitlet: «Du skal gi ham navnet Jesus».
Etter cirka en måned, den påbudte renselsestida, tar de ham til Jerusalem for å bringe et offer som loven sa.
De bærer fram det offeret fattige kunne bringe, to duer.
Der møter de Simeon, som var ledet av Ånden til tempelet den dagen. Han profeterer, med Jesus i armene, at han har sett Guds frelse, og at Jesus skal være et lys til åpenbaring for hedningene og Israel.
Enda mer for Maria å tenke på.
Dagens tekst forteller at ei kvinne som var i tempelet hele tida, der hun ba og fastet.
Hun var profet, var 84 år og het Anna. Det står lite om henne. Men når hun hører Simeon profetere om barnet som er frelseren, kommer hun fram og priser Gud.
Her kunne fortellingen sluttet.
En ny bekreftelse på at Jesus er Messias.
Men for Anna begynner noe nytt, hun fortalte om barnet til alle som ventet på frihet!
Vi hører ikke mer om henne.
Men det hun startet, å fortelle andre om frelseren, har aldri stanset.
Og budskapet om at Jesus ble født for å bringe mennesker frihet er like aktuelt i dag.
Må Gud gi oss nåde til å spre det glade budskapet om at det ble født en frelser i Davids by, han som er Messias. Jesus Guds sønn.
Det fins ikke noe bedre å fortelle til folk!
Denne tekstbetraktningen er skrevet av Jan Rudy Kristensen
Her kommer dine arme små
Her kommer dine arme små,
å Jesus, i din stall å gå.
Opplys enhver i sjel og sinn
å finne veien til deg inn!
Vi løper deg med sang imot
og kysser støvet for din fot,
å, salig stund, å, søte natt
da du ble født, vår sjeleskatt!
Velkommen fra din himmelsal
til denne verdens tåredal
hvor man deg intet annet bød
enn stall og krybbe, kors og død!
Men, Jesus, hvordan går det til
at dog så få betenke vil
den store, store kjærlighet
som drog deg til vår jammer ned?
Å, drag oss ganske til deg hen,
du store, milde sjelevenn,
så vi i troen favner deg
og følger på din himmelvei!
La verden ei med all sin makt
oss vende bort fra nådens pakt,
men gi at all vår lengsel må
til deg, til deg alene stå!
Så skal det skje at vi en gang,
blant alle helgners frydesang
i himlens glade paradis
skal prise deg på englevis.
Her står vi nå i flokk og rad
om deg, vårt skjønne hjerteblad.
Å, hjelp at vi og alle må
i himmelen for din trone stå.
Tekst: H.A. Brorson – Nr. 213 i Frelsesarmeens sangbok
Kommentarer
Legg inn en kommentar