Bære frukt som er omvendelsen verdig
«Mye folk dro ut for å bli døpt av Johannes, og han sa til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme? Så bær da frukt som svarer til omvendelsen. Og begynn ikke å si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.»
«Hva skal vi da gjøre?» spurte folk. Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.»
Det kom også noen tollere for å bli døpt, og de sa til ham: «Mester, hva skal vi gjøre?» «Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt», svarte han.
Også noen soldater spurte ham: «Hva skal så vi gjøre?» Og til dem sa han: «Press ikke penger av noen ved vold eller falske anklager, men nøy dere med lønnen deres.»
Folket gikk nå med forventning, og alle tenkte i sitt stille sinn at Johannes kanskje var Messias. Da tok Johannes til orde og sa til dem alle: «Jeg døper dere med vann. Men det kommer en som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. Han har kasteskovlen i hånden for å rense kornet på treskeplassen. Hveten skal han samle i låven sin, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.»
Dette og mye annet la han folket på sinne når han forkynte budskapet for dem» (Luk 3, 7 – 18).
«Johannes dro rundt i hele landet omkring Jordan» står det, «og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for synder»
Folket hadde lært at de var Abrahams barn. Deres slekts-tilhørighet og deres trostilhørighet var det som ga dem verdi innfor Gud. De var Guds utvalgte folk. Og nå fikk de høre noe nytt.
Folket hørte på Johannes, og mange ville døpes som et tegn på at de hadde vendt seg bort fra det livet og den tradisjonen de levde i, og ønsket å leve et nytt og annerledes liv. De lengtet etter en forandring.
Ikke så rart at de spurte «Hva skal vi gjøre?»
Deres liv, tilhørighet og tro strakk ikke til lenger.
Det holdt ikke å tenke at en var født inn i et felleskap.
De forsto at slekts- og trostilhørigheten ikke var nok.
Johannes pekte på det samme som Jesus skulle peke på litt senere. De levde begge i brytningen mellom gammelt og nytt, de gamle tradisjonene og det nye livet.
«Hva skal vi da gjøre?» ble Johannes spurt av sine tilhørere.
Vi kan også fanges av dette spørsmålet.
«Hva skal vi gjøre?»
Svaret handler ikke om å gjøre for å bli, heller ikke gjøre for å være, eller forbli, men fordi jeg er frelst.
«Bær frukt som er omvendelsen verdig».
I Jesu kjærlighet kan vi vise andre kjærlighet, i hans kraft kan vi leve våre liv.
Lørdagens tekst var fra 2 Kor 4, 6: «Han har også latt lyset skinne i våre hjerter».
Det er ikke noe vi presterer, men noe som skjer i oss når vi leser og hører Guds ord.
Når Hans ånd får virke i oss.
La oss være bærere og formidlere av det lyset.
Søndag er det Luciadagen, en påminning om at Lyset skinner i mørket, og at vi kan være med å være lysbærere ved å leve sterkere, kraftigere, fylt av ham som fyller alt i alle.
Så tenner vi tre lys i dag. For lengsel, håp og glede.
God søndag!
Denne tekstbetraktningen er skrevet av korpsleder Kari Tellefsen
La oss vandre i lyset
La oss vandre i lyset
liksom han er lys,
vandre i Guds lys (2 x)
Omkved:
Vandre i Guds lys (3 x),
vandre i Guds kjærlighets lys
La oss elske hverandre
liksom han har elsket oss,
vandre i Guds lys (2 x)
La oss tilgi hverandre
liksom Jesus tilgir oss
vandre i Guds lys (2 x)
Tekst og melodi: Ellen Marie Wisløff – Nr. 393 i Frelsesarmeens sangbok
Kommentarer
Legg inn en kommentar