Jesu venn
«En mann som het Lasarus, var blitt syk. Han var fra Betania, landsbyen der Maria og hennes søster Marta bodde. Det var Maria som salvet Herren med fin salve og tørket føttene hans med håret sitt. Lasarus, som lå syk, var hennes bror. Søstrene sendte bud til Jesus og sa: «Herre, han som du er så glad i, er syk.» Da Jesus fikk høre det, sa han: «Denne sykdommen fører ikke til døden, men er til Guds ære. For ved den skal Guds Sønn bli herliggjort.» Jesus var glad i Marta og hennes søster og Lasarus» (Joh 11, 1 – 5).
Jeg hadde holdt en kort andakt på et sykehus.
Etterpå kom en kvinne, en pårørende, bort og spurte om jeg kunne gjenta bibelverset jeg hadde lest.
Det var fra den fortellingen som er denne søndagens tekst.
Jeg hadde sitert bibelverset slik det sto i den oversettelsen jeg vokste opp med: «Herre, se, han som du elsker, er blitt syk» (Joh 11,3; overs. 1930).
Jeg gjentok bibelverset for henne.
Så ville hun vite hvor det sto.
Jeg sa det også, og hun noterte det ned.
Så gikk hun.
Inn til sin syke mann?
Til en syk venn eller slektning?
Dagens tekst gir et nokså unikt glimt inn til den «private» Jesus. Den munner ut i denne setningen: «Jesus var glad i Marta og hennes søster og Lasarus».
Vi vet fra andre tekster at hjemmet deres i Betania var et slags fristed for Jesus. Det står aldri at han hadde med seg de andre disiplene dit.
Av de tre som bodde i Betania, er Lasarus den vi hører minst om.
Kanskje var han den mellomste i alder, litt «klemt» mellom storesøster Marta og lillesøster Maria?
Det vet vi ingenting om, men ut fra det mange av oss har sett om dynamikken i en søskenflokk er det en tanke som melder seg.
Og det er jo interessant å se at den eneste gangen Jesus ga navn til en av personene i de liknelsene han fortalte, var det Lasarus han «kalte opp» (se Luk 16).
Men nå var Lasarus blitt syk.
Sykdommen viste seg å være så alvorlig at Lasarus døde.
Men vi som kjenner fortellingen om Jesus og Lasarus fra før vet at den slutter ikke med det.
Men etter det hører vi ikke mer om Lasarus i det bibelske materialet.
Men i legendene lever han videre.
En av dem går ut på at han senere ble biskop på Kypros, og der ble han også begravet.
Fra en plate som strengemusikken i Sarpsborg korps laget tidlig på 1960-tallet husker jeg en sang som begynte slik: «Jeg er glad jeg hører med blant Jesu venner».
Fortellingen om Lasarus får meg til å tenke på den sangstrofen.
Hvilken venn vi har i Jesus
Hvilken venn vi har i Jesus!
Alt han vet og alt formår!
Tyngste byrde han oss letter
når i bønn til ham vi går.
Akk, men titt vår fred forstyrres,
sorg og uro blir vår lønn
alt fordi vi ikke bringer
alle ting til ham i bønn.
Blir du fristet eller prøvet?
Synes livets kamp deg hård?
Aldri skal du miste motet
når i bønn til Gud du går.
Selv om kjærest venn deg svikter,
aldri svikter deg Guds sønn.
Han alene deg kan trøste,
tal til ham om alt i bønn!
Er ditt hjerte fullt av uro?
Tror du trengsler forestår?
Jesus er den beste tilflukt
når til ham i bønn du går.
Bedre venn kan ingen finne
enn Guds egen kjære sønn.
Bær i gleden som i sorgen
alle ting til ham i bønn!
Tekst: Joseph Scriven – oversettelse: Elevine Heede
Nr. 253 i Frelsesarmeens sangbok
Illustrasjonen til denne teksbetraktningen er hentet fra omslaget på barneboka «Lasarus! Lasarus! Kommer ikke Jesus snart?» (IKO-forlaget).
Kommentarer
Legg inn en kommentar