Å være salig

Tekstbetraktning for Allehelgensdag, søndag 1. november 2020

«Da Jesus så folkemengden, gikk han opp i fjellet. Der satte han seg, og disiplene samlet seg om ham. Han tok til orde og lærte dem: «Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres.
Salige er de som sørger, for de skal trøstes.
Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden.
Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.
Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.
Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.
Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.
Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.
Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere» (Matt 5, 1 – 12).


Salighet. Et ord vi sjelden bruker nå til dags. Vi forstår det som en beskrivelse av å være lykkelig, ha det bra. En nesten opphøyd åndelig opplevelse. Euforisk er et ord jeg kan tenke dekker vår betydning av å være Salig.

«Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket er deres.»
Slik begynner Jesus den berømte Bergprekenen. Han fortsetter med å nevne de som sørger, de ydmyke, de som lengter etter rettferdighet, de barmhjertige, de rene av hjertet, de som skaper fred og de forfulgte.
Er det noen vi kjenner, eller er det de vi ikke kjennes ved?
De marginaliserte, de undertrykte, eller utstøtte, de vi aller helst ikke vil identifisere oss med.
Hvorfor sier Jesus at de er lykkelige, eller har det bra, slik vår forståelse av ordet Salig antyder?
Ja, jeg spør fordi jeg lurer på om vi ikke har fått en litt annen forståelse av ordet Salig etter hvert.
Slikt skjer ofte.
Ord som ikke betyr det samme nå som for 2000 år siden har vi flere eksempler på.
Ord som endrer betydning i forskjellige språk og kulturer, og fra land til land.
I tillegg har bibelspråket alltid hatt en tendens til å være litt mer høytidelig enn hverdagsmenneskenes språk. Det kan også gjøre det vanskelig å forstå Jesu ord, og betydningen for oss i dag.

Jeg tror Jesus ville løfte opp menneskene og gi dem verdi.
Her, som så mange andre ganger, ønsker han å peke på at det ikke er hva vi kan eller ikke kan, eller hvordan vi føler oss, som teller.
Saligheten handler ikke om menneskers følelser, men om vår verdi og verdighet.
Jesus fortsatte Bergprekenen med å peke på vårt ansvar som trosbærere i verden.
Jordens salt og lys.
Hvordan kan han tenke at vi kan være med på det hvis vi ikke allerede er gitt en tillit og en verdi i Guds øyne?
De som samlet seg rundt Jesus den gangen var ikke så forskjellige fra oss i dag.
Jesus gikk blant fiskere, bønder og håndverkere.
Hverdagsmennesker.
Han snakket med dem, gjorde folk friske og ga nytt håp.
Klart de var begeistra og ville følge han, høre mer og lære av han.
Jesus ga videre det han fikk fra sin far.
La oss gi videre det vi har fått.
Vær med å prise salig, vær med å heie på og løfte opp den som trenger et løft.

Denne tekstbetraktningen er skrevet av korpsleder Kari Tellefsen









Søk først Guds rike

Søk først Guds rike, så får du fred,
ditt liv blir forandret med ett.
Og kraft vil få for hver dag som går
når du vender om til din Gud.

Tror du at rikdom kan gi fred,
og at du kan kjøpe deg fri?
Men hva er det verd, det som verden gir?
Og hvor er den fred du vil ha?

Hvem kan gi kraft til å leve rett?
Og hvem kan gi svar på din bønn?
Jo, Gud ser til deg i din ensomhet,
og kraften, den får du hos ham.

Tekst: John Gowans
Nr. 539 i Frelsesarmeens sangbok