Tjene Gud eller Mammon?

Tekstbetraktning for 12. søndag i treenighetstiden

«Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon. Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’ Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage» (Matteus 6, 24-34).

Jesus snakker her om å tjene Gud eller Mammon.
Mammon står som et personifisert bilde på penger, formue og eiendom.
Dette settes opp mot det å tjene Gud.
I Norge har flertallet mer enn de trenger, og i velferdsstaten får alle det nødvendigste sjøl om vi skulle bli ramma av arbeidsløshet eller sykdom.
Vi takker Gud for det!
Men tinga vi eier er ikke livet.
Jesus prøver å fortelle oss at livet er mer enn maten, og at kroppen er mer enn klærne.
Han viser til naturen der liljer blomstrer, fugler finner føde og graset gror. Når Gud bryr seg om naturen bryr han seg absolutt om den enkelte av oss.
Jesu ord her kan leses som en sløv innstilling, «det som skjer det skjer».
Når vi leser ny-testamentet i sammenheng ser vi at Jesus ikke mener dette.
Da 5000 menn pluss kvinner og barn var i ødemarken uten mat, sa Jesus til disiplene at de skulle ta ansvar og gi dem mat.
Og så skjedde underet med fiska og brøda.
I bønnen «Fader vår» lærer Jesus oss å be om at Gud gir oss det daglige brød.
Men Jesus er tydelig på at vi skal samle oss skatter i himmelen, ikke her på jorda.
Det vi samler her går til grunne, det vi satser på av evige verdier har betydning lenger enn livet her.
Jesus sier at ved å søke Gud og få hans tilgivelse faller det viktigste på plass, vi blir Guds barn og får evig liv.
Og vi kan tjene Gud her i tida med våre evner og gaver.
Når vi har valgt hva vi vil prioritere sier Jesus at resten av dagliglivet faller på plass. Han påpeker likevel at hvis noen skal bygge et hus må de planlegge slik at de kan fullføre, det er flaut å bare nå til grunnmuren.
Vi skal arbeide for vårt daglige brød, men i et overordna perspektiv.
Jesus sier at bekymring ikke gjør noen forskjell, vi kan ikke legge en alen til vår livslengde.
Han ber oss ta en dag av gangen.
Vi vet ikke hva morgendagen bringer.
Men vi vet at når vi tror på Jesus er han med oss hver dag, og i all evighet.
Jesus er verd å satse livet på!

Denne tekstbetraktningen er skrevet av Jan Rudy Kristensen





Blott en dag

Blott en dag, et øyeblikk om gangen,
hvilken trøst for min forsakte ånd!
Skulle da bekymring ta meg fangen?
Allting hviler i min Faders hånd.
Han som har for meg et faderhjerte,
av sitt rike forråd vil han gi
hver en dag dens del av fryd og smerte,
hva jeg trenger all min tid.

Selv han alle dager nær vil være,
for hver særskilt dag med særskilt trøst.
Hver en dags bekymring vil han bære,
stille stormen med sin allmakts røst.
Og sin dyre eiendom bevare,
denne omsorg har han tatt på seg.
Til din dag skal og din styrke svare,
dette løftet gav han meg.

Hjelp meg da å hvile trygt og stille
blott i dine løfter, Herre kjær,
og ei troens rike trøst forspille,
som i livets ord meg lovet er!
Hjelp meg, Gud, å nynne på den sangen
så mitt hjerte mer og mer den kan:
Blott en dag, et øyeblikk om gangen,
til jeg når ditt gode land!

Lina Sandell – Nr. 13 i Frelsesarmeens sangbok