Den gode nyheten!

Tekstbetraktning for niende søndag i treenighetstiden

«Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham?
Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner. Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss. Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? Som det står skrevet:
For din skyld drepes vi dagen lang,
vi regnes som slaktesauer.
Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre» (Rom 8, 31-39).

Denne teksten fra Paulus’ brev til romerne er avslutningen av det som i vår bibelinndeling er blitt kapittel 8, midt i brevet.
Kapitlet innledes med de viktige ordene «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus».
Allerede i de første avsnittene i brevet slår Paulus fast: «Jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker».
Paulus presenterer seg i begynnelsen av brevet som apostel, utvalgt til å forkynne Guds evangelium. Og det er primært det han bruker brevet til: å forklare mottakerne av brevet hva evangeliet er. Ordet betyr «gledelig budskap» eller «god nyhet».
En viktig del av dette budskapet er at vi på grunn av Jesu død og oppstandelse en dag skal få del i Guds herlighet og ikke lenger være underlagt forgjengelighet. Paulus understreker at det er dette som er Guds plan med oss, og at Guds Ånd går i forbønn for oss med sukk uten ord for at vi skal oppnå dette!
Likevel er det ofte vi tenker at vi ikke er «gode nok» til å få Guds nåde. Vi anklager oss selv, og kanskje hører vi også på anklager fra andre.
Våre kristne miljøer har ikke alltid vært de mest nåderike og mest preget av gledelige nyheter, vi er alle ufullkomne mennesker.
Paulus har et ord til oss: Gud er den som frikjenner!
Jesus døde, sto opp og sitter ved Guds høyre hånd!
Og også han ber for oss!
Det er ikke mulig å skille oss fra Guds kjærlighet!
Gud kan ikke gjøre annet enn å gi oss alt sammen med Jesus!
Dette er det gledelige budskapet og den gode nyheten!
Når Gud er for oss, når han har frelst oss av nåde, har vi god grunn til å slutte å fordømme oss selv.
Gud lot straffen ramme seg selv i Jesus Kristus for at vi skal ha fred.
Ta imot Guds tilbud om å bli Guds barn. Alle som tar imot ham får den retten!

Denne tekstbetraktningen er skrevet av sersjantmajor Jan Rudy Kristensen







Da Jesus satte sjelen fri

Da Jesus satte sjelen fri
brøt lyset fram på livets sti.
Og da jeg fikk Ham selv å se,
jeg glemte jordens sorg og ve.

Omkved:
Halleluja! Min sjel er fri!
Min trellestand er nå forbi!
På land og hav min sak er klar:
Hvor Jesus er jeg himlen har

Så fjern Guds himmel syntes meg
før Jesus åpenbarte seg.
Men nå har han den brakt så nær
at himlen i mitt hjerte er.

Hva gjør det så om her på jord
i hytte eller slott jeg bor?
Er dagen skyfull eller klar,
hvor Jesus er jeg himlen har.

Å, dype fred, å, stille ro,
Gud selv vil i mitt hjerte bo.
Å leve det er Kristus her,
og døden selv en vinning er.

Tekst: C.F. Butler – nr. 22 i Frelsesarmeens sangbok