Han som døper med ild

Tekstbetraktning for andre søndag i treenighetstiden - 14. juni 2020

«Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Hellig Ånd og ild. Han har kasteskovlen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner» (Matt 3, 11-12).

Med dagens tekst befinner vi oss i det vi kan kalle «stafettvekslingen» mellom Døperen Johannes og Jesus. Døperen Johannes var han som skulle berede veien for Messias.
Han sier om forholdet mellom seg selv og Jesus: «Han skal vokse, jeg skal avta».
Det er han som peker på Jesus og sier: «Se, der er Guds Lam som bærer verdens synd».
Og det er han som sier «Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg (…). Han skal døpe dere med Hellig Ånd og ild».

Jesus er den som døper i ild.

Mange bibelsteder bruker ordet «ild» for å beskrive det Gud gjør.
Johannes bruker det for å understreke forskjellen mellom Jesu tjeneste og hans egen.
Selv døpte han med vann – Jesus skulle døpe med ild.
Kanskje mintes han profeten Elias ord da kampen sto mellom ham og 450 Ba'als-profeter: «Den guden som da svarer med ild, han er Gud» (1 Kong 18,24).

I dagligspråket har vi uttrykket «ilddåp» - det bruker vi gjerne om en særlig tøff prøve som man kan bli utsatt for.
I Lukas 12 leser vi at Jesus sa til disiplene: «Ild er jeg kommet for å kaste på jorden. Hvor gjerne jeg ville at den alt var tent! En dåp må jeg døpes med. Hvor nedtynget jeg er til den er fullført» (v. 49-50).
«Etter meg kommer han som skal døpe dere i Den Hellige Ånd og ild», sa Johannes.

«Dåp i ild» fører tanken hen til pinsedagen, da Den hellige ånd viste seg ved å sette seg som ildtunger på apostlenes hoder.
Da den senere så verdenskjente evangelisten Gipsy Smith skulle forklare hva som skjedde da han ble omvendt, sa han: «Det ble så varmt i hjertet mitt».

Men ilden har to funksjoner, både i dagens tekst og i Det nye testamente: Dåpen i ild utruster til tjeneste, men ilden er også det som fjerner alt rusk og rask; alt som ikke kan bli stående.

Denne tekstbetraktningen er skrevet av Nils-Petter Enstad





Herre, med kraft fra det høye bekle meg

Herre, med kraft fra det høye bekle meg,
jeg er så kraftløs og svak i meg selv.
La meg ei gå hvor ei du kan gå med meg,
led meg til nådens og sannhetens vell.

Vis du meg kilden i ørkenens tørke,
hvorom ei verden det ringeste vet.
Lysende ildstøtte vær meg i mørke,
skystøtte vær meg når dagen er het.

Vær du mitt vern under pilegrimsferden,
vær du min tilflukt hvor trygg jeg kan bo.
La meg ei søke min lykke i verden,
ei kan i verden min sjel finne ro.

Du gir meg alt var min sjel kan begjære,
du er den levende kilde for meg.
Det er min lykke for alltid å være
dyreste Jesus, alene i deg.

Lina Sandell - nr. 225 i Frelsesarmeens sangbok