Vintreet Jesus

Tekstbetraktning for femte søndag i påsketiden, 10. mai 2020

«Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden. Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en grein og visner. Og greinene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner. Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det. For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler» (Joh 15, 1 - 8).

I den første delen av romanen «Salka Valka», skrevet av den islandske forfatteren Halldór Laxness, er en sang om vintreet Jesus Kristus en «motor» i handlingen. Sangen er skrevet av Sigurbjörn Sveinsson, som i sin ungdom var frelsesoffiser i Island.
Den er ikke oversatt til norsk, men er omtrent slik: «Du vintre, du rene, du eneste ene, jeg er som en grein som er festet i deg. I glede og smerte, Jesus, støtter du meg med dine himmelske armer».
Når Jesus kaller seg selv et vintre, er det bare en av de mange lignelsene han bruker om seg selv i evangeliene.
«Verdens lys», «veien, sannheten og livet» og «livets brød» er andre slike bilder, og kanskje det vakreste og mest kjente: Jeg er den gode hyrde.
Også i Det gamle testamente blir vintreet brukt som lignelse, men da peker det på Israel som folk.
Når Jesus kaller seg selv «det sanne vintre» sier han samtidig at det er ikke bare de som tilhører Israel som har del i Guds rike, men de som tror på ham.
Et tre er en levende organisme.
Beviset på det er at treet bærer frukt.
Jesus går nokså detaljert inn i vintre/gartner-metaforen, og jeg skal ikke fortolke hver enkelt detalj i dette.
Men at det å rense de greinene som faktisk bærer frukt, slik at de bærer mer frukt, kan vi kjenne oss igjen i, selv vi som driver hagebruk på det enkleste og mest banale plan.
I vår hage står det et gammelt plommetre.
Når vi ser at det er greiner på det som verken har blad eller plommer, skjærer vi dem vekk.
Det kan virke brutalt, men er nødvendig.
Et tre er ikke bare en stamme.
Det er også greiner.
Men greinene må være festet til stammen, og fra stammen henter greinene næring for at de skal blomstre og bære frukt.
Det er dette Jesus vil minne om i dagens tekst.

Denne tekstbetraktningen er skrevet av Nils-Petter Enstad




Å, fikk jeg kun være den minste kvist

Å, fikk jeg kun være den minste kvist
på vintreet ditt, Herre Jesus Krist!
Og måtte så aldri vi skilles igjen,
men elske og elskes som venn hos venn!

Vi ranker oss sammen vi vinkvister små,
som brødre og søstre om Jesus å stå.
Å, la ingen visne av våre, o, Gud,
ei brytes av stammen, og ei kastes ut!

Så rens du mitt hjerte med ømmeste tukt,
og bløder enn grenen, den bærer dog frukt.
Du mener det godt med mitt dryppende sår,
du har meg så kjær, og du best det forstår.

Ja, får jeg kun være den minste kvist
på vintreet ditt, Herre Jesus Krist.
Ditt kors rankes inn av de vinkvister små,
og opp til ditt hjerte jeg gjerne vil nå!

Sigvald Skavlan - Norsk Salmebok nr. 609