Et pust

Tekstbetraktning for 1. pinsedag

«Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!» Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.» Så åndet han på dem og sa: «Ta imot Den hellige ånd. Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt» (Joh 20.19-23).

Pinse blir ofte kalt kirkens fødselsdag, og det må ha vært en god start!
Kirken er jo både huset vi er samlet i, folkene som er samlet her og institusjonen kirke som er det universelle kristne fellesskapet, og som er ganske ulikt fra land til land, fra kultur til kultur og som har endra seg mye gjennom tidene.

Den universelle kirkens liv, som vi tenker på som menighets- eller trosfellesskapet, startet på den første pinsedagen.
Disiplene var samlet etter at Jesus var død. De var forvirra og redde, og visste ikke hva de skulle gjøre.
Kanskje var det best å gå tilbake til arbeidsplasser og hjem, og ha denne tiden de hadde hatt sammen med Jesus som et godt minne?
Så er plutselig Jesus der midt iblant dem.
Han hilser dem med ordene «Fred være med dere», og så puster han på dem og sier «Ta imot Den hellige ånd!»

Et pust.
En gang til i Bibelen står det om at noen ble pustet på, i 1.Moseboks andre kapittel. Da Gud hadde skapt mennesket står det at «han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.»
Guds Ånd, Guds pust gav mennesket liv.

Slik Gud ga skaperverket livskraft ved sin pust, slik ga Jesus troen livskraft ved sin pust, sin Ånd i disiplene.
Jesus, og det han gjorde gjennom sitt liv, lever videre.
Under skiftende ordninger for de forskjellige kirkene, i mange forskjellige kulturer og gjennom veldig ulike mennesker og folkeslag.
Ånden har vært, og er, til stede og fortsetter å gjøre Jesus levende!
Det var ikke spørsmål om rase, alder eller kjønn, det var ikke spørsmål om rik eller fattig. Ånden var til alle.

Jesu hilsen til disiplene gjelder oss også.
«Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere.»

Denne tekstbetraktningen er skrevet av korpsleder Kari Tellefsen







Å, Kristus, guddomsflamme skjønn

Å, Kristus, guddomsflamme skjønn,
send din ild!
Ditt løfte oppfyll nå, Guds Sønn,
send din ild!
Se på vår trang, hør på vårt rop,
til deg alene står vårt håp.
Gi oss på ny en pinsedåp,
send din ild!

Å, sett vår sjel i hellig brann,
send din ild!
Den ild vårt hjerte rense kan,
send din ild!
Den styrker oss i prøvens tid,
den gir oss seier i hver strid,
bevarer sjelens kledning hvit,
send din ild!

Din ild vil gi oss kraft og mot –
Send din ild!
Å bringe verden for din fot,
send din ild!
Her på ditt alter ofrer jeg
mitt liv, min tid, mitt alt til deg.
Med ilden, Gud, besegl nå meg!
send din ild!

Tekst: William Booth - nr. 630 i Frelsesarmeens sangboka