Å mase på Gud



Tekstbetraktning for sjette søndag i påsketiden, 17. mai 2020

Så fortalte (Jesus) dem en lignelse om at de alltid skulle be og ikke miste motet: «I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. I samme by var det en enke som stadig på ny kom til ham og sa: ‘Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett.’ Lenge ville han ikke, men til slutt sa han til seg selv: ‘Enda jeg ikke frykter Gud og ikke tar hensyn til noe menneske, får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, siden hun plager meg slik, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg.’»
Og Herren sa: «Hør hva denne uhederlige dommeren sier! Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?» (Luk 18, 1 – 8).



I en kristen bokhandel i London så jeg noen vevde bånd med ulike budskap. Det var kjente forkortelser som «W.W.J.D» og flere andre.
Det jeg kjøpte, hadde teksten «P.U.S.H».
Ordet «push» betyr å presse, dytte eller mase.
Setningen det var en forkortelse for, var «Pray untill something happens» - be til det skjer noe!

Alle som har hatt med barn å gjøre, vet hva mas er.
Det kan virke som det er et grunninstinkt hos oss alle at bare vi maser nok, blir det en løsning.
Jesus erfarte det i sin egen tjeneste.
I Matteus 15 ser vi en kvinne som maste på Jesus at han skulle komme og helbrede datteren hennes.
Vi leser at han avviste henne og disiplene ville jage henne vekk.
Men omsider kapitulerte Jesus, og datteren ble helbredet.
Kanskje var det henne han tenkte på da han fortalte denne lignelsen?

Jeg kan ikke si jeg liker den fortellingen så godt.
Den forteller om en dommer som hjalp en kvinne til hennes rett, ikke ut fra at han mente hun faktisk hadde rett, men fordi han var lei maset hennes.
Kan Gud bli lei maset vårt?
Bibelen sier ikke noe om det.
I stedet sier den: «Dere som påkaller Herren, ikke unn dere ro» (Jes 62, 6).
Egentlig sier også Jesus det samme i dagens tekst: «Skulle ikke da Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem?»

Be til det skjer noe!
Vær ikke redd for å mase på Gud!
Fra Det gamle testamente kjenner vi fortellingen om Jakobs kamp med Gud før han skulle møte sin bror Esau. Kampen varte hele natten, men i det morgenen grydde, grep Jakob fatt i den ukjente mannen han hadde kjempet med, og sa: «Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg!»

Jakob maste på Gud. Han sluttet ikke å be før han fikk del i velsignelsen.

Denne tekstbetraktningen er skrevet av Nils-Petter Enstad








Det er makt i de foldede hender

Det er makt i de foldede hender,
i seg selv er de svake og små.
Men mot allmaktens Gud du dem vender,
han har lovet at svar skal du få.

Kor:
Det er svar underveis, engler kommer med bud.
Om det drøyer, de fram dog skal nå.
For det lovet jo løftenes trofaste Gud:
Kall på meg, og du hjelpen skal få!

Du som ber for ditt barn, dine kjære,
er i forbønn fra år og til år,
om du tålmodets lekse må lære,
himlens bønnesvar engang du får.

Det er makt i de foldede hender
når i Frelserens navn du får be,
Og en gang når du livsløpet ender,
hvert et bønnesvar klart skal du se.

Trygve Bjerkrheim - Nummer 54 i Frelsesarmeens sangbok

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

«Jeg tror jeg skjønner korset»

«Betesda er åpen»

Evangeliets kontraster