«Nå står grav og krybbe tom»
«Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand. Da så de at steinen var rullet fra graven. Og de gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp. De visste ikke hva de skulle tro, men med ett sto det to menn hos dem i skinnende klær. Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men de to sa til dem: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er stått opp. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea: ‘Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han stå opp.’» Da husket de hans ord. Og de vendte tilbake fra graven og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre» (Luk 24, 1-9).
Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg ble så fascinert av sangen «Å, salige stund uten like», at jeg lærte meg den utenat da jeg bare var et barn.
Jeg hadde vel ikke noe spesielt forhold verken til poesi eller teologi den gang, men sangen rørte ved noe i barnehjertet. Og fortsatt er dette en av påskedagssangene som rører ved det innerste i meg.
Jeg tror ikke at det i stor grad er fordi sangen beskriver Marias opplevelse, selv om det har vært viktig for meg å understreke at i Guds rike spørres det ikke etter kjønn, stand, alder, etnisitet eller noe annet enn at vi er mennesker som gjennom troen har adgang til frelsen og får del i oppstandelsen.
Det jeg tror er det som rører aller mest ved meg, er det som refererer til dagens bibelord: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er stått opp.»
Halmrast har beskrevet det slik: «Du søkte din trøst i den døde og dvelte ved gravnatten kun. Så fikk du den levende møte».
Kvinnene kom til graven for å salve den døde Jesus – «de dvelte ved gravnatten». På en litt mindre poetisk måte kan man vel si at de «var opphengt i» at Jesus var død og begravet.
Så kan det vel være sånn at vi veldig lett henger oss opp i ting, blir ensidig opptatt av teorier og hendelser.
Mange mennesker er opptatt av julen og Jesusbarnet, som om det er det hele.
Mange er opptatt av Jesus som en lærer, mirakelmann, en som tok parti med de svake og tordnet mot makthavere.
Mange er opptatt av korset og døden.
Mange er opptatt av oppstandelsen og seieren.
Andre igjen er opptatt av pinsen og Den hellige ånd som ble sendt.
Og, ja, Gud ble menneske og ble født i en stall, for å vise oss Guds sanne vesen.
Og, ja, Jesus gikk omkring, gjorde vel, hjalp alle og forkynte Guds rike.
Og, ja, Jesus døde på korset for å sone for syndene våre.
Og, ja, Jesus beseiret døden, ble løftet opp til himmelen, og Den hellige ånd ble sendt.
Men blir vi opphengt i bare én av disse hendelsene, får vi bare del i en liten flik av sannheten.
Så kan det oppsummeres med få ord:
Evig er han her til stede. Nå står grav og krybbe tom.
Evig skal Han regjere, aldri frykter jeg.
Kommentarer
Legg inn en kommentar