Møtet ved søndagsskolesjøen
Tekstbetraktning for andre søndag i påske, 19. april 2020
«Siden åpenbarte Jesus seg enda en gang for disiplene ved Tiberiassjøen.
Det gikk slik til: Simon Peter, Tomas, som ble kalt Tvillingen, Natanael fra Kana i Galilea, Sebedeus-sønnene og to andre av disiplene hans var sammen der.
Simon Peter sier til de andre: «Jeg drar ut og fisker».
«Vi blir også med», sa de. De gikk av sted og steg i båten. Men den natten fikk de ingenting.
Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han.
«Har dere ikke noe å spise, barna mine?» sa Jesus til dem.
«Nei», svarte de.
«Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få», sa Jesus.
De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått.
Disippelen som Jesus hadde kjær, sa da til Peter: «Det er Herren.»
Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han kappen om seg – den hadde han tatt av – og kastet seg i sjøen. De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. De var ikke langt fra land, bare omkring to hundre alen.
Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne.
«Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem.
Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet.
Jesus sa til dem: «Kom og få mat!»
Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Herren.
Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken.
Dette var tredje gang Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde» (Joh 21, 1 - 14).
Det fortelles at da den tidligere, svenske statsministeren Tage Erlander hadde besøkt Israel for første gang, ble han spurt om hva som hadde gjort sterkest inntrykk på ham. - Att se min söndagsskolasjö, svarte han.
Da fikk han se sjøen han hadde hørt om på søndagsskolen, sjøen der Jesus hadde vandret på bølgene, stillet stormen og hvor Peter hadde gjort sin store fiskefangst.
Søndagsskolesjøen.
Jeg har også sett søndagsskolesjøen.
Jeg har svømt i den.
Det er en viktig sjø, også i de bibelske fortellingene, enten den kalles Tiberiassjøen eller Genesaretsjøen.Første gang jeg hørte sangen «I den stille, klare morgen» var jeg helt overbevist om at teksten i ett av versene var slik: «Jeg har hørt hans trette trinn på Gallileas fjell og vann…».
Søndagsskolesjøen.
Her fikk også Tomas møte den oppståtte Jesus.
Han hadde jo ikke vært til stede første gang Jesus viste seg for disiplene, men åtte dager senere var også Tomas der. Som han var det denne tredje gangen.
Men det er ikke Tomas som er i fokus i dagens tekst.
Det er Peter.
Fortellingen kalles gjerne «Peters fiskefangst».
Etter en natts arbeid uten noe fangst, anbefalte Jesus dem å kaste ut garnet på den andre siden.
Og nå ble nota full.
Og da forsto både Peter og de andre hvem det var som sto der på stranden.
De var fiskere av fag.
De visste at dette ikke handlet om hvilken side av en forholdsvis liten båt man kastet garnet ut på. Dette var noe annet.
De våget ikke spørre; trengte det nok ikke heller.
«De visste at det var Herren», sier evangelisten; han var en av dem som var til stede.
Det fylte dem med ærefrykt, men også takknemlighet.
Nå var Jesus og disiplene hans samlet igjen.
De hadde møttes ved søndagsskolesjøen.
Ved søndagsskolesjøen
Ved søndagsskolesjøen så ofte har jeg stått
og sett det stille vannet og tenkt at alt var godt.
For her har Jesus vandret, her talte han sitt ord.
Ved søndagsskolesjøen har Jesus dekket bord.
Ved søndagsskolesjøen, når stormen raste vilt,
da lød et ord fra Herren, med ett var været stilt.
Stig, Peter, ut av båten, på bølgenes parkett,
på søndagsskolesjøen som ligger der, helt slett.
Ved søndagsskolesjøen har Jesus gjort opp ild.
Fisk og brød fra bålet han oss servere vil.
Hans gaver er for alle, han vil oss bare godt.
Ved søndagsskolesjøen har vi hans nåde fått.
Tekst: Nils-Petter Enstad (2010)
Jeg vil ut, jeg vil ut
Jeg vil ut, jeg vil ut på det brusende hav,
vinne sjeler for himlen og Gud.
Evangeliets not jo min Herre meg gav,
og det salige, frelsende bud.
I: La så bølgene slå, med hans not vil jeg gå,
stort er havet, men fiskerne få.:I
Selv om noten er tom når vi trekker den inn,
vi dog kaster ut garnet på ny.
Men'skefiskeren må nytte vær, nytte vind
og litt uvær og sludd ikke sky.
I: Hver som ærlig og trutt og i tro holder ut
får nok fisker i noten til slutt.:I
Som det hendte en gang, ennå lyde det kan
til en fisker, mismodig og trett:
Du må lengre fra land, ut på dypere vann,
kast så noten ut der til en drett.
I: Gjør vi det, kan det skje vi i noten får se
fisker ett hundre femti og tre.:I
Alle dere som ledig på strandbredden står
og nå ser på de andre, kom med!
Her er arbeide nok, men husk dagene går,
får du aner, går livssolen ned.
I: Kom, bli med i vårt lag, ut på fiske nå drag,
men begynn, ja, begynn nå i dag.:I
Anders Ålander (Frelsesarmeens sangbok nr. 326)
Kommentarer
Legg inn en kommentar