Forventning - Palmesøndag

«Dagen etter fikk folkemengden som var kommet til festen, høre at Jesus var på vei inn i Jerusalem. Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte:
«Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge!»
Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det står skrevet: «Vær ikke redd, datter Sion! Se, din konge kommer, ridende på en eselfole».
Dette skjønte ikke disiplene med det samme. Men da Jesus var blitt herliggjort, husket de at dette sto skrevet om ham, og at folket hadde hilst ham slik.
Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus ut av graven og vekket ham opp fra de døde, vitnet om det. Det var også derfor folk dro ut for å møte ham, fordi de fikk høre at han hadde gjort dette tegnet. Fariseerne sa da til hverandre: «Der ser dere at ingenting nytter. All verden løper etter ham.» Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt» (Joh 12, 12 – 24).

Det lå en forventning i lufta!
Mange hadde hørt om han som hadde helbredet mange, og som til og med hadde vekket Lasarus opp fra de døde!
Hvor var han?
De ville se og høre mer.
Påskehøytiden nærmet seg, og folk begynte å tenke på samlingene i Jerusalem.
De ville dit for å feire – sammen.
Kom de til å få se denne mannen som var så mektig at vind og bølger lød ham, som befalte onde ånder ut av mennesker, som helbredet syke og til og med kunne tilgi synd?
De fleste av oss har vært på en eller flere ferieturer.
Mange kristne reiser også på leir, stevner, bibelcamping eller generalforsamlinger.
I Frelsesarmeen er det kongressen som er den store årlige fellessamlingen.
Jødenes påskefest var på mange måter både ferietur, bibelcamp og kongress på en gang.

Hundrevis av jøder fra byene rundt Jerusalem samlet seg for å feire utgangen av Egypt.
De feiret også fellesskapet med hverandre, noe som vi akkurat nå setter høyere enn vi trodde var mulig, nettopp fordi vi ikke kan samles.

Ryktet gikk: «Han kommer!»
Folk som stod langs veien tok kappene sine, eller palmegreiner de skar ned, og la på veien foran han.
Når vår tids konger og statsledere går ut av et fly eller ankommer et arrangement bruker vertskapet ofte å legge en rød løper til å gå på.
En flott velkomstgest som markerer folk av høy rang.
Kappene og palmegreinene var datidens røde løper.

De som stod langs veien viftet med palmegreiner og ropte: «Hosianna! Velsignet er han som kommer i Herrens navn, Israels konge!»
Påskefeiringen vår har plass til både jubel og sorg.
Palmesøndag er jubeldagen. Likevel har denne dagen også alvorlige spørsmål: Er Jesus konge i livet mitt?
Hva betyr det for meg?
Hyller jeg Jesus av gammel vane, eller vil jeg også følge ham når det kreves litt mer?
Disiplene skjønte ikke hva som skjedde på palmesøndag.
Sånn kan det være med oss også når Jesus kommer.
Når jeg lar Jesus komme inn i livet mitt og få plass, da først forstår jeg hvem denne kongen er som ble hyllet med Hosianna-rop.

Gå, Sion, din konge i møte

Gå, Sion, din konge i møte, Jerusalem, gled deg i Gud.
Strø palmer på vei for Messias, bered deg som ventende brud.

Omkved:
Vær glad! Vær glad! Vær glad i din Herre og Gud!
Vær glad! Vær glad! Og hyll ham som konge og Gud.

Han kommer fra salighets rike, fra staden av gull og krystall,
forlater sin herlighets trone, og fødes så arm i en stall.

Han kommer for selv seg å bringe som offer – et lyteløst lam,
så skarer av trellbundne sjeler får rettferd og frelse ved ham.

Han kommer fra graven med bytte, og dødsskyggens dal gjør han lys.
Til livet han oppvekker døde og atspreder dødsnattens gys.

Han kommer til sørgende hjerter, forvandler det bitre til fred.
I hjerter og hjem vil han råde, å, bøy deg for ham og tilbed!

Johan Erik Nyström - Frelsesarmeens sangbok nr. 188

Denne tekstbetraktningen er skrevet av korpsleder,
sersjant Kari Tellefsen