Den gode gjeteren


Tekstbetraktning for tredje søndag i påske, 26. april 2020

«Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene. Men den som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir livet mitt for sauene. Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter.
Far elsker meg fordi jeg gir livet mitt for siden å ta det tilbake. Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far» (Joh 10, 11 – 18).


Fortellinga i dag er en kjent bibeltekst, og for mange av oss har denne vært med og utformet vår oppfatning av Gud.
Når en leser Det gamle testamente, er det mange fortellinger om kriger og uvennskap som er både utrivelig og vanskelig lesning, og bildet av Gud i den kulturelle sammenhengen tegnes på måter som virker fremmed for oss.
Da Jesus kom, sa han at de som vil vite hvordan Gud er kan komme til ham. «Den som har sett meg har sett Far», sa Jesus. Jesus tegner et bilde av Gud som den som bryr seg om sine skapninger, som «reiser den svake opp av støvet».
Jesus viser oss Gud som den som står sammen med vanlige folk, soner vår synd og gir oss evig liv som en gave. I fortellinga om den fortapte sønn som kommer hjem til far etter et liv i opprør og nederlag, ser vi hvordan faren tar imot ham med en velkomstfest, og ikke med harde ord.
Slik er Gud som vår far, sier Jesus.

Jesus er Guds sønn, og han beskriver seg i bibelteksten som «den gode gjeteren». Og den gode gjeteren ser den enkelte av sauene. «Jeg kjenner mine», sier Jesus.
Vi lever i ei uvanlig tid.
Vi får ikke treffes i Frelsesarmeen slik vi pleier. Vi må holde avstand til folk. Men vi er kjent av Jesus! Han sier at han frivillig gir livet for sauene.
Det er trygt og godt å gi livet til Jesus. Takke ham for at han døde for oss, sto opp igjen og lever nå. Han har vunnet seier over ondskapen, ukjærligheten og frykten. Jesus bryr seg om alle mennesker, og når vi tar imot ham som vår frelser får vi leve helt nær til ham. «De skal høre min stemme», sier Jesus.

La oss bruke tida til å lytte til Jesus.
La oss lese mer om ham i Bibelen, og la oss bruke tid i stillhet og bønn. La oss gjøre som apostelen Johannes skriver: «vi skal la vårt hjerte falle til ro for hans ansikt».
Jesus, den gode gjeteren, viser hvordan Gud er. Han er til å stole på!



Denne tekstbetraktningen er skrevet av sersjantmajor Jan Rudy Kristensen







Jesus søker alle

Jesus søker alle.
Selv om ni og nitti var
innen folden i forvar,
fattes en, ei nok han har.
Hyrden vil ha alle.

Omkved:
Over fjell og dal han går,
søker det villfarne får
før enn midnattstimen slår,
hyrden søker alle.

Jesus søker alle.
Har en far vel hjerte til
glemme barnet som fór vill?
Ikke ett han glemme vil,
Jesus ikke heller.

Jesus søker alle.
Ikke en så ussel er
at ei Jesus har ham kjær,
at han ikke nå og her
kan bli frelst og salig.

Når han fåret finner,
straks han tar det i sin favn,
kaller det ved ømme navn,
stiller dets behov og savn,
bær’ det hjem med glede.

Omkved:
Over fjell og dal han går,
bærer hjem sitt funne får,
og av fryd hans hjerte slår,
nå er begge glade.

H.A. Tandberg – Frelsesarmeens sangbok 1977, nr. 97

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

«Jeg tror jeg skjønner korset»

«Betesda er åpen»

Evangeliets kontraster