Et Guds ord på veien

Tekstbetraktning for femte søndag i treenighetstiden, 27. juni 2021 Dagens tekst er hentet fra talen Jesus holdt og som vi kjenner som Bergprekenen. Her underviser Jesus om mange ulike tema. Han sier at vi som tror på Jesus skal gjengjelde ondt med godt, og vi skal elske våre fiender. Han påpeker at det ikke er verd ære å gi gaver til de fattige for å få oppmerksomhet eller be til Gud for å bli sett . Jesu poeng er at det er hjerteforholdet som teller, og at vi som opplever Guds tilgivelse og nåde absolutt har mulighet til å elske andre. Jesus lærer disiplene «Fader vår», han ber dem om å ikke være bekymra for morgendagen. Et kjente ordspråk av Jesus finner vi også her under temaet om at vi ikke skal dømme: «Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget legger du ikke merke til?» Mot slutten av dagens tekst snakker Jesus om falske disipler, og om å «bygge huset på fjell». Dette er en krevende uttalelse fra Jesus. «Ikke alle som sier til meg Herre, Herre skal

Tekstbetraktning for fjerde søndag i treenighetstiden «Om noen vil følge etter meg må han ta sitt kors opp og følge meg.» Disiplene fulgte Jesus, og de så hans kraft til helbredelse og til gode gjerninger. De ble opplært av Mesteren, men da det røynet på, stakk de av. Til og med Peter, som hadde vært så tydelig og konkret i sin bekjennelse: «Du er Messias den levende Guds sønn». Vi kan forstå det. Vi klapper i hendene og synger av hele vårt hjerte: «Vi vil gå i Guds veldige kraft!» Og så går vi hjem, og noen ganger føler oss små og hjelpeløse. Er Guds kraft mindre da? Er Gud mindre til stede for oss når vi er aleine? Ensomme, redde? Har han ikke lovet å være med gjennom alt? «Gå av sted så sterk som du er», sa Gud til Gideon - «Frykt ikke, og vær ikke redd, for Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore», sa han til Josva. Vi tror på en uforanderlig Gud, vi tror på en Gudskraft som er evig tilstede, og som ikke forandrer seg etter stemning eller humør. Å forne

Søndagsbetraktning for tredje søndag i treenighetstiden, 13. juni 2021 Prekenteksten denne søndagen er nokså lang, og kunne gitt stoff til flere andakter og taler. Vi skal nøye oss med én: Noen tanker om Jesu kall til tjeneste og til å følge ham. I Frelsesarmeen ble det tidlig etablert et motto eller et slagord for frelsessoldatene: Man var frelst for å tjene. Ikke for å bli betjent, men for å tjene. Først og fremst å tjene Gud, men også sine medmennesker. I Matteus-versjonen av denne fortellingen er dette helt tydelig, når Jesus sier: «Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!» Andreas gikk til sin bror, som reagerte med begeistring; Filip til sin venn, som reagerte med skepsis. Men begge responderte. Begge tok utfordringen. Kallet nådde dem nok i ulike situasjoner; den ene var opptatt med det daglige arbeidet sitt, den andre «satt under fikentreet», kanskje i refleksjon; kanskje i bønn. Jesus kalte først og så utrustet han dem han ha